Alt du trenger å vite om skred

Alt du trenger å vite om skred

NGI har utgitt den første, komplette faglige oversikten over skred og flodbølger. Her er noe for enhver smak.

Skredekspertene skiller mellom snøskred, fjell- og steinskred, løsmasse- og flomskred, leirskred og undersjøiske skred. Samlet sett representerer de en betydelig naturfare, ikke bare i utlandet, men i høyeste grad også her hjemme. I 1868 omkom for eksempel 161 mennesker i snøskred da bebygde områder på Nord-Vestlandet ble rammet. Og så sent som i 1986 mistet 16 soldater livet i Vassdalen i Troms.

Opp gjennom historisk tid har mer enn 4000 mennesker omkommet i skred i Norge, og hele 2000 i løpet av de siste 150 årene. Geologer er mest kjent med fjellskredene i Loen i 1905 og 1936 da Ramnefjellet styrtet i sjøen og skapte enorme flodbølger, samt skredet i Tafjord i 1934 som også var årsak til en drepende flodbølge. Leirskred er en vedvarende trussel visse steder i landet, og det siste – som kunne fått katastrofale følger – gikk for bare fem år siden i Kattmarka i Nord-Trøndelag.

Skred vil også forekomme i fremtiden. Det kommer vi ikke utenom. Historisk data tilsier at det vil kunne inntreffe 2-3 større fjell- og leirskredulykker i løpet av den kommende hundreårsperioden. Vi må også erkjenne at den tekniske utbygningen med mer infrastruktur og økt befolkning har gjort oss mer sårbare enn vi var før. Skredhendelser vil derfor kunne få vesentlig større konsekvenser enn tidligere.

Vi må i fremtiden også forvente en rekke mindre ulykker på grunn av skred med snø, sørpe, løsmasser og stein involvert.

De klimaendringer vi har opplevd så langt, og forventelig vil oppleve i årene som kommer (varmere og våtere vær), vil attpåtil kunne endre det kjente skredmønsteret. Dette kan igjen bety at både typen skred og den geografiske fordelingen av skred vil forandres.

Vi må derfor være beredt, og dette er noe av bakgrunnen for boka SKRED, skrevet i regi av Norges Geotekniske Institutt. Landets absolutte ekspertise har bidratt. Ingen spesiell målgruppe er adressert. I stedet favner den bredt, der alle som på en eller annen måte har med skred å gjøre vil finne nyttig bakgrunns- og lærestoff. Den vil også kunne benyttes i undervisning på universitetsnivå. Noen av kapitlene er imidlertid forbeholdt fagpersonell med god forståelse for fysikk. Boka demonstreres også at gode fysikk-kunnskaper er påkrevet for alle som har skred som fag.

Boka er helt tydelig skrevet av geoteknikere med bred erfaring fra virkeligheten. Vi lærer eksempelvis ikke bare om hvorfor det blir skred, men også om skredfarevurderinger og sikringstiltak. Den skiller seg derfor klart fra tradisjonelle lærebøker i geologi der skred utelukkende blir betraktet som fenomener som krever å bli forstått.

Vi gleder oss stort over denne første, komplette faglige oversikten over skred og flodbølger. Den er et eksempel til etterfølgelse.

På den negative siden er det nødvendig å trekke frem bildekvaliteten. Noen av bildene burde vært større, men fremfor alt er ganske mange uskarpe og står derfor dårlig til teksten som virker gjennomarbeidet.

SKRED

Skredfare og sikringstiltak

Kaare Høeg, Kjell Karlsrud og Karstein Lied

Norges Geotekniske Institutt

Universitetsforlaget, 2014

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X