Bedre håndtering av jord og stein

Bedre håndtering av jord og stein

Ti etater går sammen om å anbefale tiltak og virkemidler for bedre utnytting og håndtering av ikke-forurensede overskuddsmasser.

Håndtering av jord- og steinmasser berører og reguleres av mange. I 2020/21 er det gjennomført et tverrsektorielt prosjekt for å se på mulige tiltak og virkemidler for å sikre en forsvarlig og mer ressurseffektiv håndtering av ikke-forurensede overskuddsmasser av jord og stein.

Bredt samarbeid

Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE, Landbruksdirektoratet, Statens vegvesen, Nye Veier, Bane NOR, Kystverket

Utnytter overskuddsmassene for dårlig i dag

Det oppstår store mengder overskudd av jord- og steinmasser som ikke er forurenset i Norge hvert eneste år. Jord- og steinmassene kommer fra samferdselsutbygging og større byggprosjekter, men også fra mange mindre byggeprosjekter.

– Selv om disse massene kunne blitt gjenvunnet som byggeråstoff og fyllmasser i andre prosjekter er det grunn til å tro at mye kasseres. Disse massene krever store arealer som kunne vært brukt til andre formål, og massene kan utgjøre en fare for forurensning og kan skade naturmangfoldet. Samtidig utvinnes og omsettes det stadig mer mineralsk nytt byggeråstoff fra pukkverk og grustak. Hvis det finnes egnede ressurser fra utbyggingsprosjekter, er det lite bærekraftig å knuse nytt fjell, skriver Miljødirektoratet i en melding.

Mange utfordringer knyttet til god håndtering

Regelverk, samarbeid og løsninger er blitt til over tid, og påvirker hvordan man håndterer overskuddsmasser i dag. Det har derfor vært behov for å se på dette samlet, og for å identifisere nødvendige forbedringspunkter for å møte dagens og framtidens behov.

– Sammen har vi i prosjektet identifisert fem utfordringer som gjør at dagens håndtering verken er optimal, effektiv eller forvalter ressursene på en god måte. Uklart regelverk og manglende oversikt gir lite effektive prosesser og dårlig samordning. Det er også få mottaksanlegg for massene og det må legges bedre til rette for mer gjenvinning av massene. I tillegg er statistikken over stein og jordmasser mangelfull, heter det i meldingen.

I rapporten beskrives ulike tiltak som kan bidra til en bedre håndtering, og det anbefales at det jobbes videre med flere virkemidler, som omfatter alt fra gjennomgang av regelverkene, digital markedsplass for kjøp og salg av overskuddsmasser, og bedre veiledning.

Videre tiltak

I begynnelsen av september overleverte prosjektet en omforent rapport og anbefalinger til departementene om hva de mener det er viktig å se på videre.  Prosjektet anbefaler å starte det videre arbeidet med å gå dypere inn i regelverkene. Et slikt arbeide vil bestå i å lage en digital veiledning.

– Vi forventer at dette arbeidet vil avdekke behov for endringer i regelverket. Prosessene med veileder og regelverk må derfor sees i sammenheng. Det er også viktig å prioritere nærmere utredning av de andre tiltakene og virkemidlene vi anbefaler, uttaler Miljødirektoratet. Mange av virkemidlene involverer flere ulike etater og forutsetter et videre og tett samarbeide. Gjennom dette prosjektet skal det være lagt et godt grunnlag for et slikt samarbeid, som prosjektet mener det er viktig å prioritere videre.

Fakta om prosjektet:
Ti ulike direktorater og etater har det siste året samarbeidet om å vurdere tiltak og virkemidler, både fra sektormyndighetene (Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE og Landbruksdirektoratet), samferdselssektoren (Statens vegvesen, NyeVeier, Bane NOR og Kystverket) og planmyndighetene (Statsforvalteren i Oslo og Viken og Bærum kommune).
Miljødirektoratet har ledet prosjektet.
Referansegruppe: Det ble etablert en referansegruppe for å sikre at også interesser utenfor medlemmene i prosjektgruppen ble ivaretatt. Referansegruppen har bestått av aktører fra offentlige etater, entreprenører, avfallsaktører og forskningsinstitutter.
Tiltak og virkemidler: Skillet mellom tiltak og virkemidler er brukt noe pragmatisk i denne rapporten. Som hovedregel er «tiltak» en handlinger som f.eks virksomheter eller statlige og kommunale virksomheter kan gjennomføre for å bedre massehåndteringen (dvs. faktiske eller fysiske endringer). «Virkemiddel» brukes som hovedregel om styringsverktøy som myndighetene kan ta i bruk for å utløse tiltakene. Avgifter, forskrifter, avtaler, støtteordninger, opplysningsvirksomhet osv. er eksempler på dette. Kilde: Miljødirektoratet

 

X