Et lite skattkammer

Et lite skattkammer

Overskuddsmasser fra bergverksdrift har tradisjonelt vært et problem. Nå tar bergindustrien skjeen i sin egen hånd for å bidra til en bærekraftig bransje. I beste fall kan fjellene våre bli enda mer verdifulle.

– EUs Råvareinitiativ har definert bedre ressursutnyttelse, bruk av restmaterialer og gjenvinning som tre hovedpilarer for en bærekraftig utvikling av bergindustrien. Derfor har SINTEF en stadig økende FoU-aktivitet på disse fagfeltene, forteller Lisbeth Alnæs i SINTEF Byggforsk.

Sammen med Per Helge Høgaas i SINTEF Materialer og kjemi, samt flere andre i den anerkjente forskningsinstitusjonen, har hun nettopp arrangert en workshop med «utnyttelse av mineralske overskuddsmasser og bærekraftig deponering av overskuddsmasser fra norsk bergindustri» som tema. Bak arrangementet sto også NTNU, NGU, NIVA og Universitetet i Tromsø. Mer enn 60 deltakere bidro med innlegg, diskusjoner og konstruktive forslag.

– Deltakerne stod for stor bredde. Representantene fra industrien dekket hele verdikjeden, og for øvrig var forskningsmiljøene bredt til stede. NGU og Direktoratet for mineralforvaltning var selvsagt også der. Dessuten hadde både Norges Naturvernforbund og Norges Firskarlag funnet veien til Trondheim.

Forskning er påkrevet

Bergindustriens problem er at uttak av metaller, mineraler, naturstein og pukk kan gi store mengder med det som alltid har blitt betraktet som ubrukbart avfall.

– All mineralbasert virksomhet genererer overskuddsmasser som ingen ønsker. For å komme nærmere en bærekraftig bergindustri må vi derfor ha større fokus på bedre utnyttelse av denne mulige ressursen, fremholder Kari Aslaksen Aasly i SINTEF Byggforsk, også hun en av drivkreftene for workshopen.

– Det overordnede målet må være å redusere avfallsvolumene ved å utnytte råstoffene mest mulig, men da er det nødvendig med forskning, påpeker hun.

Det er årsaken til at SINTEF i samarbeid med andre FoU-miljøer og industrien nå planlegger forskningsprosjekter som er relatert til alternativ utnyttelse av mineralske overskuddsmasser så vel som bærekraftige deponiløsninger.

– Her er det store muligheter for FoU-prosjekter, og det ligger godt til rette for industrideltakelse, mener Alnæs.

Det er forslaget om å opprette et storstilt forskningsprogram – MINFORSK – som ligger bak (GEO 08/2011, GEO 02/2012). Tanken er at Forskningsrådet skal bevilge et antall millioner gjennom en tiårsperiode for at bergindustrien skal få sine første «øremerkede» forskningsmillioner fra staten på mer enn 15 år.

I så fall er det på høy tid. På workshopen ble det påpekt at bergindustrien representerer den eneste naturressursen som ikke har sitt eget statlige forskningsprogram.

Karakterisering er et stikkord

– Ideen bak workshopen var å skaffe et tilfang av ideer til gode forskningsprosjekter. Vi kunne derfor godt kalt den en idédugnad, sier Alnæs.

Og ideene ynglet. Det var den frie tanke som gjaldt denne dagen. Seks arbeidsgrupper oppsummerte de livlige diskusjonene til slutt.

Bygg- og anleggsbransjen er potensielt den størst avtakeren av restmassene. Det er her det er et behov for store volumer, forklarer Alnæs.

På vegne av sin gruppe oppsummerte professor Rolf Arne Kleiv ved NTNU utfordringene slik: Store volumer i forhold til markedet, lavprisprodukter tåler ikke lang transport, konkurranse med primærprodusenter (kalkstein, kvarts, feltspat) og problemkomponenter (tungmetaller) som begrenser bruksområdene.

Han var også opptatt av at det må være interessant å diskutere små volumer. Ambisjonen om en totalutnyttelse må ikke bli en begrensning. Mindre volumer kan for eksempel bli verdifulle i spesialprodukter.

Samtidig ser Kleiv store muligheter: Strenge miljøkrav kan gi nye markeder for nye produkter, det ligger et lite utnyttet potensial innen betong og byggematerialer, og en tettere dialog med brukere av mineralprodukter vil kunne endre kravspesifikasjonene og dermed åpne for bruk av overskuddsmasser.

To stikkord som alle gruppene kom inn på var karakterisering og dokumentasjon. En offentlig database med overskuddsmassenes egenskaper kan være veien å gå.

Rom for kompetansebyggende forskningsprosjekter

Med ideer fra 60 godt utdannete mennesker, mange med solid bransjeerfaring, tar det litt tid å oppsummere alle inntrykkene. Men Lisbeth Alnæs og kollegaene er godt i gang.

Neste milepæl er å lage sterke prosjektsøknader innenfor temaene “utnyttelse av overskuddsmasser og bærekraftige deponiløsninger”. De byr på store muligheter så vel som utfordringer og bør ligge svært godt til rette for bred deltakelse. Her er det rom både for kompetansebyggende og mer innovasjonsrettede prosjekter.

– Jeg tolker signalene fra Norges forskningsråd som positive, og håper på ferdigstilling av søknader til høsten og – hvis vi er flinke – igangsetting av prosjekt tidlig neste år, sier Alnæs.

Da er det godt å vite at alle som har kunnskap om problemstillingene har fått anledning til å bidra tidlig i prosessen.

– Norges forskningsråd har signalisert at en bransjerettet FoU-satsing innenfor mineralområdet er viktig og nødvendig. At det skal satses på dette feltet. Derfor har jeg tro på at vi gjennom forskning kan lage et lite skattkammer ut av bergindustriens avfall, konkluderer Lisbeth Alnæs.

Behovet for en nasjonal satsing på forskning for økt verdiskaping fra mineralindustrien er identifisert. Da gjenstår det bare at Norges forskningsråd finner de nødvendige pengene. Det får vi antakelig vite tidlig på sommeren.

Forskningsleder Lisbeth Alnæs og forsker Kari Aslaksen Aasly i SINTEF Byggforsk har begge vært pådrivere for å gjennomføre en workshop der mulighetene for å utnytte bergindustriens overskuddsmasser ble diskutert. Foto: Halfdan Carstens

Forskningsleder Lisbeth Alnæs og forsker Kari Aslaksen Aasly i SINTEF Byggforsk har begge vært pådrivere for å gjennomføre en workshop der mulighetene for å utnytte bergindustriens overskuddsmasser ble diskutert. Foto: Halfdan Carstens

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X