Folkets larvikitt

Folkets larvikitt

Larvikitt - unik, vakker og eksklusiv.

En annerledes «gråstein»

Norge er et land av stein. En flytur i godvær mellom et par av våre største byer bekrefter det til fulle. Stein og fjell så langt øye rekker. Mest gråstein, vil folk flest si. Det finnes ingen gråstein, vil geologene svare, bare se nærmere på dem, så vil dere forstå hva vi mener.

Uansett, det er i alle fall én bergart i Norge der geologer og andre folk er skjønt enige. Larvikitt er så langt fra begrepet «gråstein» som det er mulig å komme.

Ja, for denne bergarten er unik, vakker og eksklusiv. Det skal ingen være i tvil om. Den er for de store anledninger. Men på samme tid er den også folkelig. Vi møter denne vestfoldingen «overalt», både her hjemme og i utlandet, og mange vil nikke gjenkjennende når de ser den på et kjøkken, et gulv, en bardisk, en husfasade eller en gravstøtte. Dermed ikke sagt at de som kjenner igjen utseende også kjenner navnet på den. Det skal vi da heller ikke forlange. Men det er fint om de husker hvilket land den kommer fra. Hvis de i tillegg husker at den produseres nær Larvik, ja da er det ikke langt igjen før de også lærer seg navnet larvikitt.

Larvikitt er en unik bergart. Gneis, granitt, skifer og marmor, som vi finner mye av ellers i Norges berggrunn, finnes også mange andre steder i verden. Men larvikitt er langt fra «allelandseie». Riktig nok ryktes det om lignende bergarter i Brasils ødemark, men hittil er det ingen som har klart å frembringe en verdig konkurrent til vår nasjonalstein.

Spesiell, ingen tvil om det, men hvordan kan menigmann være sikker på at han eller hun ser på en fasade eller gravstøtte av larvikitt? Hva er det som særpreger denne steinen? Hva er det som skiller den fra andre steiner? For å skjønne det, må vi se nærmere på den. Helst i sollys. Da kommer den virkelig til sin rett. Særlig når den er polert, glatt og blank. For når lyset går gjennom feltspatkrystallene, brytes og reflekteres det på en spesiell måte, slik at det oppstår et fargespill i blått og sølv, omtrent som i perlemor. Fargespillet veksler fra krystall til krystall, avhengig av vinkelen mellom deg og steinflaten, og holdes den på riktig måte, vil bergarten oppleves som «levende».

Bergart – og larvikitt

En hvilken som helst stein du plukker opp kaller geologene for en bergart. Bergarten består av mindre bestanddeler, mineraler, som kan beskrives med en kjemisk formel. I noen bergarter er mineralene synlige med det blotte øye, som atskilte korn av forskjellig farge, i andre er de så små at vi må se på bergarten i mikroskop for å skille mineralene fra hverandre. I larvikitt er en spesiell variant av feltspat det vanligste mineralet og utgjør nesten 90 % av bergarten. Disse feltspatkrystallene er lett synlige, siden de kan bli flere centimeter store. Larvikitt er dannet fra flytende magma og klassifiseres som en størkningsbergart. Den er også en dypbergart, det betyr den er størknet dypt under jordoverflaten, over lang tid, slik at krystallene har fått vokse seg store.

Kapitalens stein?

Larvikitt kommer best til sin rett som polert stein, det vil si som gulvflis, fasadeplater, monumenter og søyler. Og polering er dyrt. Derfor er det ikke larvikitt som pryder hus og hage rundt om i de tusen hjem. Det er nok skifer som virkelig kan kalles folkets stein i Norge. Den oppfattes kanskje som grå og kjedelig, ja vel, men finnes overalt, er slitesterk, og kan fremstilles av enhver handyman med muskler og tålmodighet. Skifer er med andre ord en stein som passer inn i den norske dugnads- og egeninnsatsånden.

Larvikitten ble derfor tidlig en stein for å markere rikdom og eksklusivitet. Men ikke blant de nyrike og flyktige. De har i større grad valgt fargerike kollasjer av mer eller mindre eksklusiv marmor når pengene skulle stilles ut til allmenn beskuelse. Larvikitten passet bedre til å symbolisere konservativ rikdom, soliditet og tradisjoner. En bank velger ikke rosa marmor på sin fasade for å gi kundene trygghet på at verdiene er sikre for all fremtid, men derimot granitt – eller larvikitt. Derfor var det heller ikke tilfeldig at larvikitt tidlig ble den viktigste steinen til gravmonumenter for eliten.

Som symbol for varig rikdom og tradisjoner ble larvikitt også omfavnet av rederier og de mer eksklusive segmentene av forretningslivet. Der det var viktig å vise tyngde. Når larvikitt ble benyttet i restauranter, eller i engelske puber for den saks skyld, ønsket man å tiltrekke seg dannete mennesker med nedarvete penger og manerer.

De siste seksti årene har imidlertid larvikitten blitt noe mer demokratisert. Dels har teknologien gjort at polert stein er mer tilgjengelig og konkurransedyktig, dels har pengemengden blant folk flest vokst. Men symbolverdien av denne bergarten er likevel intakt. Det er fremdeles gullsmeden som benytter larvikitt rundt inngangen, ikke leketøysbutikken. REMA 1000 vil neppe finne på å bruke larvikitt som symbol, men det gjør Harrod’s i London og andre forretninger som ønsker å fortelle deg at dette er stedet for deg som vil bruke litt ekstra på kvalitet. Siden en økende andel av befolkningen gjør nettopp det, er det også stadig flere av oss som stifter bekjentskap med larvikitten.

Det er også et faktum at larvikitt først og fremst er en internasjonal handelsvare. Gjennom mer enn 100 år har den gradvis invadert verdens byer og tettsteder, der den formidler samme form for eksklusivitet, og i dag finnes det knapt en by i verden der vi ikke støter på larvikitt, i en eller annen sammenheng, på en tilfeldig rusletur.

Older Post

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X