Frykter lekkasjer til fjorden

Frykter lekkasjer til fjorden

Den eneste måten å få et bortimot lekkasjefritt avfallsdeponi på kan være å sprenge nye bergrom og tette de med injisering under bygging.

Han har vært pensjonist i flere år. Det var på tide å trekke frem fagkunnskapen. Det planlagte avfallsdeponiet i de gamle kalksteinsgruvene i Brevik ble anledningen (GEO 04/2016; «Anbefaler Dalen gruver»).
– Lokalbefolkningen er overkjørt. Jeg blir sterkt provosert av NOAH og Miljødirektoratet. De turer frem til tross for at et sterkt negativt kommunestyre ikke engang vil ha en konsekvensutredning. Det meste av lokalbefolkningen er rett og slett imot at Brevik skal motta, behandle og lagre avfall fra inn- og utland som ingen andre vil ha.
Bjørn Helge Kluver snakker engasjert. Som innflytter i Stathelle, noen få km fra Brevik, ser han hvor tett industrien er på de små samfunnene rundt Langesundsfjorden. Men naboproblematikken overlater han til andre. Det er erfaringene som ingeniørgeolog som nå kommer motstanderne av deponi til gode.
– Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet gikk tidlig ut og påstod at berget i gruvene er tett. Men utsagnet er feil, hevder Kluver.
– Mitt anliggende er de hydrogeologiske forholdene i gruvene etter at deponiet er fylt opp med avfall og vann. Jeg er redd at tungmetaller skal lekke ut i fjellet rundt deponiet, og deretter opp i fjorden.
Bakgrunnen for frykten er at det hvert døgn renner to millioner liter vann (på regnværsdager opp til tre millioner liter) inn i gruverommene, og at det i fremtiden – når deponiet er fult – ifølge Kluver – vil bli svært vanskelig å kontrollere denne vannstrømmen. Og hvis det oppstår et overtrykk under havnivå, mener han alt ligger til rette for lekkasjer.
– Det vil oppstå en gradient fra gruverommene og ut i omgivelsene, forklarer ingeniøren.
At han ikke får støtte fra en omfattende rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) (utarbeidet for NOAh og Norcem) affiserer ikke mannen. NGI skriver i sin rapport at væskestrømmen vil bli «svært beskjeden».

NGIs konklusjoner
«Under drift av deponiet vil vannivået i gruvesystemet ligge lavere enn kote 0. Dette medfører en grunnvannsgradient rettet inn mot gruven og eventuelt deponerte masser.»
«Etter at deponiet er avsluttet vil gruven fylles ved vann. Simulering av de hydrogeologiske forholdene i området i denne fasen viser meget lave horisontale gradienter med liten vannstrømning.»
«Utviklingstester på stabilisert og avvannet avfallsgips viser liten utlekking og konsentrasjonene ligger på nivå med kriterier for inert og ordinært avfallsdeponi.»
«Etter avslutning av deponering vil tette bergarter i kombinasjon med små gradienter rettet ut av gruven gi en svært beskjeden væskestrømning gjennom deponerte masser og bergmassivet. Dette utslippet vil skje diffust over et betydelig areal fra fjellgrunnen til resipienten (Eidangerfjorden).»

To former for lekkasjer
Kluvers påstand er altså at deponiet aldri vil kunne bli tett.
For det første er fjellet gjennomsatt av karst, sprekker, sleppesoner, knusningssoner og forkastninger som ikke kan bli tettet godt nok før avfallet blir lagret, og en utett bergmasse vil kunne føre til at vann strømmer gjennom systemet og ut i omgivelsene.
– Etter hvert som gruvegangene fylles opp med vann, også over havnivå, vil det i gitte tilfelle kunne oppstå et overtrykk under jord. Det tilsier lekkasje til omgivelsene der vanntrykket er hydrostatisk.
– I verste fall vil tungmetaller lekke ut i Eidangerfjorden og videre til Langesundsfjorden.
For det andre mener han at diffusjon også vil kunne føre til at tungmetaller lekker fra deponiet og ut i omgivelsene.
– Selv med moderat diffusjonsintensitet vil det bli frigjort store mengder farlig materiale, påstår ingeniøren.
Et godt alternativ
– Min lange erfaring fra både tunneler og bergrom har lært meg at den eneste måten å lage fullstendig tette bergrom er å injisere i forkant. Den lærdommen vi tok med oss da vi bygde bergrom på Vestlandet for lagring av olje ble senere prøvd på Hagantunnelen på Gjelleråsen med stort hell.
– Det vi derfor nå vet er at injisering i forkant gir et mye bedre resultat enn injisering i etterkant.
For å være helt sikker på at et nytt avfallsdeponi skal være tett – tilnærmet null lekkasje til omgivelsene – mener Kluver derfor at det er mye bedre å bygge nye haller i stedet for å bruke gamle. Gruvene i Brevik bør etter Kluvers mening skrinlegges som alternativ.
– Vi bør heller satse på å sprenge ut nye bergrom, ta i bruk injeksjon og optimalisere vannveiene for formålet.
Her foreligger det to alternativer allerede.
– NGU og Direktoratet for mineralforvaltning (ngu.no 2.5.2016: «Anbefaler Brevik som nytt avfallsdeponi») har vurdert det slik at både Lervika i Kvinesdal og Raudsand i Nesset kan være egnet ut fra kriterier som at deponiet må være uten store sprekker, at bergartene må være syrenøytraliserende og at det er en god barriere mot grunnvann, forteller Kluver.
Miljødirektør Ellen Hambro sier derimot at usikkerheten med nye fjellhaller «er så stor at det er vanskelig å anbefale dem nå».
Langt frem
Kluver liker ikke tanken på et deponi tett inntil Langesundsfjorden. Som ivrig seiler benytter han farvannet hyppig, og han ønsker av hele sitt hjerte at fisk og sjøfugl skal komme tilbake, etter mange års forurensningsproblematikk relatert til lokal industri, til en frisk fjord. Selv er han 75 år, men båten rommer flere generasjoner når den er ute i frisk seilas, og det er den yngre garde han har i tankene.
Derfor bruker han nå sin ingeniørgeologiske kompetanse til å hjelpe motstanderne, men før myndighetene tar en beslutning skal det gås mange runder både i forvaltningen og i det politiske systemet. Også NGU understreker at det må gjennomføres «ytterligere undersøkelser av grunnvann, sprekkdannelser og forkastninger før den endelige beslutningen kan tas». Det blir derfor rik anledning til å diskutere Kluvers så vel som andres innvendinger mot gjenbruken av de gamle kalksteinsgruvene i Brevik.
Miljødirektoratet har gitt sin anbefaling. Men siste ord er nok ikke sagt.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X