Hva skal vi leve av?

Hva skal vi leve av?

Solen er i ferd med å gå ned for den villeste vekstperioden i norsk økonomi. Oljeprisen er en skygge av seg selv, og industrien sliter.

Tusenvis ser etter ny jobb. Mange spør om hva vi skal leve av etter oljen.
Svarene spriker, og få av alternativene ser tilsynelatende ut til å ha potensial til å dekke opp for de 344 milliardene petroleumsindustrien bidrar med i året. E24 skrev at øl er den nye oljen, i lys av Den Norske Mannens tiltagende hjemmebrygging. Dessverre må man selge mer enn 20 milliarder halvlitere med mikrobrygget øl for å dekke provenyet olje og gass bidrar med.
Heldigvis er «etter oljen-spørsmålet» irrelevant. Behovet for olje og gass vil være stort i overskuelig fremtid, og selv norsk offshoreolje vil være lønnsom med dagens priser, selv om konkurransen fra amerikansk skiferolje og global priskrig med geopolitiske overtoner forstyrrer bildet. Spørsmålet er snarere hva vi skal leve av i tillegg til oljen.
Svarene som tilbys har mest preg av slagord. Utspill som Erna Solbergs «kunnskap er den nye oljen» er mer egnet til å forvirre enn å oppklare. Det en massiv devaluering av en petroleumsbransje som mildt sagt er kunnskapsbasert.
Solberg har imidlertid rett i at kunnskap og kompetanse må være bærebjelker i framtidens industriutvikling. Norge vil aldri bli et lavkostland. Vi må se på hva vi har; naturressurser andre bare kan drømme om, en svært kompetent arbeidsstokk og en fornuftig, langsiktig forvaltning. Det er ingen dårlig kombinasjon. Vi omgir oss med naturressurser på alle kanter: energi, fiskeri og havbruk, olje, gass og mineraler. Det er, og vil være, vår største mulighet til å møte framtiden med optimistisk mine.
Også bergindustrien har fått merke de lave råvareprisene. Sydvaranger Gruve gikk konkurs. Selv om bedriften er kjøpt opp er det svært uvisst når den kommer i gang igjen. Rana Gruber, Titania og Store Norske har alle måttet gjøre ulike tiltak for å sikre driften.
Imidlertid står det bedre til andre steder. Ikke minst nyter mange av Norsk Bergindustris medlemsbedrifter godt av en svært fordelaktig kronekurs. Det styrker lønnsomheten for de eksporterende bedriftene, og er et godt forsvar mot fallende råvarepriser. I tillegg har det vært gode tider for så vel naturstein, industrimineraler og byggeråstoffer. Krisen i norsk økonomi rammer skjevt, også i bergindustrien. Noen omsetter som aldri før, mens andre sliter for å holde hjulene i gang.
Da vi spurte medlemmene om hva de anser som de største utfordringene bedriften deres står overfor, var det tydelig at de opererer i ulike markeder. Flest anser lave priser og etterspørsel som største utfordring, mens noen plasser bak er mangel på nok tilgjengelig kompetent arbeidskraft.
Vi vet ikke hvilke råstoffer nye vaner og ny teknologi vil kreve. Men vi vet at behovet for mineralske råstoffer vil være stort, for både byggeråstoffer, malm og industrimineraler. Noe av det mest spennende med bergindustrien er nettopp at vi vet at behovet for mineralske råstoffer er nær sagt uendelig, men ikke hvilke muligheter som vil by seg rundt neste hjørne. Det beste vi og myndighetene kan gjøre er å legge til rette for en forutsigbar, markedsstyrt utvikling.
Kanskje er det på tide å minne om da sentralbanksjef og Stabæk-supporter Øystein Olsen avsluttet sin første årstale med følgende bevingede ord: «Konjunkturer og fremtidstro kan snu raskt og når vi minst venter det. Vanskelige tider avløses av gode. Alltid. Uansett».

Skrevet av Olav Hallset

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X