Langt inne i fjelletLangt over tregrensen. Midt inne i fjellet. En dagsmarsj fra folk. Ikke desto mindre ble det tatt ut 5500 tonn med kvartsittskifer i fjor. Og mer skal det bli de neste par årene hvis Dovreskifer får kontrakten på levering av stein til Nasjonalmuseet. Maskinparken består av en boremaskin, en hjullaster, en gravemaskin og en lastebil. Foto: Halfdan Carstens

Langt inne i fjellet

Stein fra Dovreskifer burde være et opplagt valg når Nasjonalmuseet skal velge stein til å dekke fasadene, bare pga. navnet, mener ledelsen i firmaet.

Dovrefjell. 23 km fra bygda. 1350 meter over havet. Ikke en busk å se. Midt i oktober suger en kald vind varmen ut av kroppen. Vakre høstfarger til tross, vi har kommet dit som ingen skulle tro at det var mulig å drive en bergverksbedrift.
– Dette er Norges høyest beligg- ende bergverk, skryter Bjørnar Tho, daglig leder i bedriften som trosser naturkreftene på grensen til Rondane nasjonalpark. Like fullt er de fortsatt med i konkurransen om å levere skifer til Nasjonalmuseets nye praktbygning i Oslo sentrum.
Det er de to brødrene Kjell Ivar Holen og Helge Inge Holen som alene håndterer maskinparken og tar ut all steinen. Sesongen starter 15. juni og varer helt fram til 1. desember. Men hvis Dovreskifer får kontrakten på grå kvartsittskifer til det nye museet, tar de sikte på å holde det gående vinteren gjennom. De er derfor ikke i tvil om at de skal kunne levere så store volumer som er påkrevet i dette prosjektet.
– Vi har tro på at vi kan vinne frem, så derfor har vi allerede begynt å ta ut stein som vi legger til side for dette formålet, forteller Kjell Ivar Holen. Han tar seg noen minutter fri fra hjullasteren for å slå av en prat.
– Våre trente øyne, lange erfaring i brudd og drift samt hardt arbeid gir resultater, presiserer Helge Inge Holen som har latt gravemaskinen få litt hvile.
Det er brødrene Holen som eier Dovreskifer. Med seg har de daglig leder, to som jobber med bearbeiding av stein i Høyveg industriområde på Dovre (langt nord i Gudbrandsdalen, mellom Otta og Dombås), samt styreleder og mentor Harald Tverberg. Sistnevnte har et langt liv i steinbransjen å vise til, herunder mange år i Minera, noe som kommer godt med i både markedsføring, salg, driftsplanlegging og strategiske valg.
Det beste navnet
– Bare navnet på bedriften vår burde jo tilsi at vi får oppdraget. For hva er mer naturlig enn at det ligger Dovreskifer på et nasjonalmuseum? Akkurat det må da være verdt minst 15 millioner kroner, spøker Tverberg, med referanse til at det billigste anbudet på leveransen til Statsbygg var 15 millioner kroner lavere enn det Dovreskifer leverte, og at mange mener Snøhetta på Dovre er vårt nasjonalfjell.
Med kun fem ansatte, en årsomsetning på under fem millioner kroner og et årlig uttak av stein på 5500 tonn, var det imidlertid ikke gitt at Dovreskifer skulle være med å konkurrere om en leveranse på hele 22.000 m2 kvartsittskifer. Fratrukket 6000 m2 til taket som – i fall det går rette veien – vil bli dekket med Altaskifer.
– Ballen begynte å rulle da Statsbygg var på besøk hos Naturstein Montering på Sundvollen. Vi har et samarbeid med dem, og derfor lå det stein der som vi har levert. Statsbyggs folk likte det de så, og dretter var veien kort til Dovre, sier Tverberg.
Styrelederen forteller at de er godt fornøyd med å samarbeide med Naturstein Montering. Det er dette selskapet som er pre-kvalifisert for leveransen, og det er dette som har levert inn anbudet. Så Dovreskifer er kun en underleverandør av stein, og selve bearbeidingen av skiferen – sagingen av seks flater – vil skje i Italia.
Tverberg forteller at Naturstein Montering har gjennomført en rekke store prosjekter rundt omkring i landet, så det burde være liten tvil om at de også kan håndtere dette prosjektet.
– Vi mener derfor gjennomføringsevnen vår er god, påpeker Tho, med tanke på at denne faktoren også teller når Statsbygg tar sin beslutning.

Harald Tverberg (t.v.) og Bjørnar Tho viser stolt frem kvartsittskiferen som brytes langt inne i fjellheimen.
Foto: Halfdan Carstens

Lange arbeidsdager
Driften på kvartsittskifer langt inne i fjellet startet allerede på 1930-tallet. Om enn med varierende intensitet og forskjellige eiere.
– For omtrent 25 år startet en periode hvor det ble sendt store mengder skifer fra Dovre til Aostadalen i Italia, der den ble brukt som takstein. Men i dag selger vi i det hele tatt ikke til eksport, forteller Tho.
Dovreskifer er imidlertid en ung bedrift. Det er bare knapt fire år siden brødrene Holen startet opp, etter at de i juni 2012 inngikk en 20 års leieavtale med Statskog på driftsrettighetene i Hellberget inne i fjellet. I desember samme år kjøpte de produksjonslokaler og lagertomt.
De to hardføre karene står opp klokka fem hver morgen for å kjøre inn i fjellet, og det blir lange dager som maskinkjørere. De har begge tidligere jobbet i skiferbruddene på Oppdal, Otta og Dovrefjell, så tidligere i karrieren har de opparbeidet seg lang erfaring i både skiferdrift og muring.
Hovedproduktet for Dovreskifer er murestein, eller bruddprodukter, som brukes i for eksempel tørrmurer. Nesten 80 prosent av produksjonen går med til dette. Det resterende brukes til heller, flis og trappetrinn.

Kjell Ivar Holen og Helge Inge Holen eier Dovreskifer sammen og er sammen om å ta ut all steinen og frakte den med lastebil ned til bearbeidingshallen på Dovre. Foto: Halfdan Carstens

«Den fineste steinen»
Dovreskifer konkurrerer med tre andre firmaer om leveransen. Men den lille gjengen har troen på både produktet og seg selv. Og de mener steinens utseende heller i deres favør.
– Det visuelle teller mye i denne konkurransen (35 prosent), og vi bør også score godt på leveringsdyktighet (20 prosent).
Harald Tverberg forteller at deres skifer minner mye om skiferen som Minera leverer, men at den er litt lysere og derfor burde egne seg godt til formålet.
På tettstedet Dovre krysser de nå fingre. En leveranse til Nasjonalmuseet vil kunne innlede en ny æra.

Kvartsittskiferen karakteriseres av parallelle striper som gir et flott uttrykk når den sages. «Steinens grunnfarge skal være grå. Det er ønskelig med et visst spill med lysere og mørkere grå fargenyanser i form av linjer, bølger eller striper innen en og samme stein og mellom enkeltsteiner», skriver Statsbygg om hva slags stein arkitekten ønsker. Foto: Halfdan Carstens

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X