– Mineralnæringen kan bli en gullgruveEnighet i panelet: Med politsk vilje kan mineralnæringen i Norge blomstre, var det enighet om i panelet. Fra venstre: Debattleder Per Henrik Stenstrøm , Bror Ynge Rahm, seniorrådgiver i Norsk Industri, Are Tomasgard, LO-sekretær, Frode Nilsen, konserndirektør i Leonard Nilsen & Sønner (LNS), Åsunn Lyngedal, stortingspolitiker fra Ap og Magnus Thue, statssekretær for næringsministeren. Foto: Leif Martin Kirknes

– Mineralnæringen kan bli en gullgruve

LO, Norsk Industri og bergverksnæringen etterlyser politisk vilje til å satse på bergverksnæringen.

– Mineralnæringen kan bli en gullgruve. Men vi trenger konkret vilje til politisk handling, åpnet forbundssekretær Anita Johansen i Arbeidsmandsforbundet da hun ønsket velkommen til debatten «Grønn teknologi eller brysom nabo? Mineralnæringen fremtid i Norge» som forbundet arrangerte sammen med Norsk Bergindustri under Arendalsuka.

Olav Hallset, fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri, startet med å dra opp problemstillingene for næringen.

For det første pekte han på manglende kartlegging av mineralressursene, og at NGU (Norges geologiske undersøkelse) ikke har kartlagt mer enn 50 prosent av landet.

– Støtten til leting av NGU ble først halvert, så fjernet helt i statsbudsjettet i 2015, påpekte fagsjefen.

For det andre poengterte han at Norge ansees som lite attraktivt for utenlandske investorer.

– Det er en total mangel på forutsigbarhet. Mens våre svenske og finske naboer har vært kjempeflinke kjempelenge, fortsatte han

Den tredje utfordringen står næringen ifølge Hallset overfor i kommuner og regioner.

– Det er en grunnleggende demokratisk rettighet å bli hørt. Selskap skal kunne pålegges tiltak. Men mulighetene til omkamp er en stor bremsekloss. Når Mineralloven nå skal evalueres er det viktig å se lovverkene i sammenheng. Man må forvente at avklaringer som er gjort i plan- og bygningslovens ikke kræsjer med Mineralloven etterpå, sa Hallset.

– Grønt skifte er umulig uten gruver

Frode Nilsen, konserndirektør i Leonhard Nilsen & Sønner, brukte kobber som eksempel på hvor viktig mineraler er for overgangen til et mer miljøvennlig samfunn.

– I 2020 forventes det at produksjon av el-biler vil bruke 370.000 tonn kobber. Det tilsvarer hele produksjonen til verdens største kobbergruve. Produksjon av el-biler vil eksplodere, og i 2035 vil det være behov for 20 millioner tonn kobber. Det er all kobberproduksjonen i verden! Vi resirkulerer allerede opp mot 100 prosent av kobberet. Vi klarer ikke å tette hullet. Det vil være underskudd på kobber fra 2020, sa han.

Bror Yngve Rahm, seniorrådgiver i Norsk Industri, hevdet at manglende utnyttelse av de norske mineralforekomstene er dobbeltmoralsk.

– Vi vil ha produktene, men ikke produksjonen. Mineralene ligger under beina på oss, men vi klarer ikke å få dem opp fordi det er for uforutsigbart. Vi vil ha tilgang på alle goder, men vil ikke være med å betale det det koster, sa han.

– Hvor skal vi få innsatsfaktorene som skal til for å få det grønne skiftet? Det er det ingen som snakker om! Gruvedrift er en møkkete business. Da er det jo fint å ha det et annet sted i verden, sa LO-sekretær Are Tomasgard ironisk.

– Det er klart vi trenger nye mineraler! Det regner ikke vindmøller over Nordsjøen av seg selv, fortsatte han.

– Europa opptrer som om det fortsatt er kolonitid. Vi bruker 20 prosent av mineralene, men produserer bare 3 prosent selv, påpekte LNS-direktøren Frode Nilsen.

Selvforsyning

Flere av debattantene pekte på det sikkerhetspolitiske aspektet ved å ha lav selvforsyningsgrad av mineraler.

– 97 prosent av de sjeldne mineralene vi er helt avhengige av produseres i Kina. Det er et alvorlig sikkerhetsmessig og handelspolitisk prosjekt hvis helt sentrale mineraler vi trenger blir en del av handelskrigen. Vi må produsere disse selv, sa Bror Yngve Rahm.

– Det er viktig å vite hva vi har innenfor våre grenser, påpekte Åsunn Lyngedal, stortingsrepresentant for Ap fra Nordland.

Manglende kartlegging og forutsigbarhet

Et ord som gjentok seg mange ganger under debatten, var «manglende». Manglende kartlegging og manglende forutsigbarhet. Å starte opp gruvevirksomhet i Norge kan ta svært mange år.

– Så vidt jeg vet er det ikke startet opp noen nye gruver i Norge på veldig lenge. Det er gjenåpnet noen få gruver, men ingen nye. Hvorfor får de det til i Sverige og Finland, men ikke i Norge? sa Åsunn Lyngedal.

Før hun svarte selv.

– Det er snakk om politisk vilje! Det er viktig å lete etter ressursene. Vi har hatt penger til leting i alternativt budsjett hvert år! Det er viktig å ha mange tanker i hodet samtidig. Urban Mining, å gjenvinne metaller, er bra. Men vi må også lete etter nye ressurser, og det må være vilje, gjentok hun.

Fra lokal til nasjonal ressurs?

Det var unison enighet i panelet om at det er for mange muligheter til omkamp om gruvedrift i lokalmiljøene. Alle understreket at de var for lokaldemokrati, men at mulighetene til omkamp må begrenses. Er det gitt utslippstillatelse eller driftskonsesjon, så må bedriftene kunne stole på at de står seg.

– Vi må se på ressursene som en nasjonal ressurs, ikke en lokal, sa Frode Nilsen.

– Vi må kunne ty til statlig plan. Alle høringsinstanser må få samme tidsfrist. Det må bli slutt på hvor mange ganger det kan tas omkamp, sa stortingsrepresentant Lyngedal.

– Jeg tror i visse tilfeller industrielle interesser bør løftes til nasjonale interesser. Det er gjort lokale vedtak der de til og med nekter konsekvensutredning, påpekte Bror Ynge Rahm.

–Det er et klimamål å få ned utslippene av CO2. Da må vi tørre å overstyre særinteressene. Vi skal lytte til de lokale, men vi går i ring om vi ikke tar dette på alvor, supplerte LO-sekretær Tomasgard.

Frode Nilsen tok også til orde for en nasjonal finansiering av mineralnæringen.

– Jeg har ikke trua på at vi kan få internasjonale selskap til å investere i Norge. De tenker med kortsiktig profitt på tre-fire år. Vi tenker 20 – 30 år. Vi har ikke tilgang til nye ressurser. Vi trenger en nasjonal finansiering, a´la i Nordsjøen. Staten kan ta kostnadene ved leting, og ta ut overskudd ved høsting, foreslo han.

Politisk vilje

Hele panelet etterlyste politisk vilje til å satse på mineralnæringen i Norge.

– Industriell utvikling er viktig! Tradisjonelt er Høyre og Arbeiderpartiet industrivennlig partier. Dere bør snakke sammen og ikke hakke på hverandre, sa Bror Yngve Rahm og pekte på stortingsrepresentant Lyngdal og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Magnus Thue.

Og statssekretæren lovte raskere saksbehandling for næringen.

– Jeg skjønner at næringen vil ha handling og ikke ord. Vi må strømlinjeformet prosessene så de går raskere, sa han.

Han var heller ikke fremmed for tanken om en sterkere statlig styring.

– Vi trenger flere ben å stå på. Vi må ha noe annet å leve av etter at oljen går ned i solnedgangen, avsluttet han.

ANE BØRRUD
FriFagbevegelse

Saken er hentet med tillatelse fra frifagbevegelse.no

 

 

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X