Tre år til oppstart

Tre år til oppstart

Norges største kobberforekomst kan bli satt i drift om få år. Det krever at eierne samarbeider tett med både reindriftssamer og miljøvernforkjempere.

Verdens kobberproduksjon har steget jevnt og kraftig gjennom de siste 100 år. I den senere tid har den steget spesielt raskt, og etterspørselen de neste 25 årene forventes å gi en samlet produksjon som er like stor som verdens totale produksjon av metallet hittil, gjennom alle tider.

Prognosene viser at etterspørselen vil være større enn tilbudet. Da vil ingen bli overrasket om prisene stiger. Til tross for at de siste fem årene har vist store fluktuasjoner. I dag er prisnivået (7627 USD/t) høyere enn snittet i den globale boomen 2005-2007, men lavere enn ”all time high” på like under 9000 USD /t.

– Kobber er en nødvendig bestanddel i mange av de tingene vi omgir med oss til daglig. Mobiltelefonen, for eksempel, for ikke å snakke om bilen, forklarer Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA.

– Behovet er spesielt stort i såkalt grønn teknologi. Det betyr at både vindturbiner og solceller trenger kobber, fremholder bergingeniøren.

Vi kunne nevnt en mengde andre produkter også. Spesielt der det trengs god elektrisk ledningsevne. Eller gode vannrør. Vi må heller ikke glemme at kobber benyttes i nesten alle typer myntmetall.

– I tillegg er det viktig å få med seg at nesten alt kobber som har blitt produsert på verdensbasis fortsatt er i bruk. Det skyldes blant annet utstrakt resirkulering, forklarer Rushfeldt. (For mer informasjon om kobber og norske kobbergruver, se … bygger i berge side 97; Tapir 2000).

Bare pirket i overflaten

Nussir har tatt mål av seg til å starte opp en ny gruve nord Kvalsund kommune i Finnmark, langt inne på et øde fjellplatå, men nært inntil et beiteområde for rein, og rett ved siden av en nasjonal laksefjord.

Kvalsund kommune er rik på kobber. På forekomsten Ulveryggen vest for Repparfjorden var det drift mellom 1971 og 1978. Totalt uttak av kobber var på 3,1 millioner tonn malm. Til sammenligning tok gruvene på Røros ut 6,2 millioner tonn kobbermalm i løpet av 333 år (1644-1977). I forekomsten Nussir, lengre inn på fjellet (GEO 03, 2008; ”Nok malm til ny kobbergruve”), kan det imidlertid ligge kobbermengder som er flere ganger større enn dette. Derfor har det lenge blitt sagt at kobberforekomsten kan være landets største.

– Vi har påvist minst 25 millioner tonn malm, men ingen av borehullene har kommet til bunns i det ca. tre meter tykke laget med kobberanriket dolomitt og skifer. Det er derfor liten tvil om at vi har en betydelig større mengde malm enn det vi hittil har dokumentert, fremholder Rushfeldt.

– Vi har bare pirket i overflaten, legger han til.

Forutsetningene for ny drift ser altså ut til å være til stede. Både markedet og ressursen er der. Dessuten er all infrastruktur som vann, strøm og kai på plass.

Har politisk støtte

Dermed ikke sagt at det bare er å sette i gang. Snubletrådene er mange i et moderne samfunn, og det kreves god navigering for å dra et så stort prosjekt i land, uten å miste balansen.

Vi trenger metallene, og vi trenger mineralene, det finnes ingen hverdag uten dem. Likevel opplever vi at det både på lokalt og nasjonalt plan blir argumentert som om mineralbransjen ikke er av interesse for samfunnet. Men i tillegg til at vi har et behov for produktene, skaper ny virksomhet arbeidsplasser og verdier i lokalsamfunnet. For samene i nord kan industrietablering også bety at deres egen kultur kan bli bevart, slik parlamentarisk leder Helga Pedersen nylig uttalte.

– Vi er avhengig av tung politisk støtte for å få gjennom dette prosjektet, og vi legger vekt på at vi får en tidlig velsignelse, presiserer Rushfeldt.

I så måte har han kommet langt allerede, for den samme Pedersen har overfor NRK uttalt at ”regjeringen er positiv”. Hun har selv vært i Repparfjord og besiktiget det gamle gruveområdet med ”steinrøysa som nå er gull verdt”.

”Regjeringen er veldig opptatt av å ta i bruk de mulighetene som finnes i nord. Vi ser spesielt et potensial innenfor mineralnæringen, og jeg håper av hele mitt hjerte at prosjektet i Kvalsund blir realisert,” sier hun til nrk.no.

Avtale med samene

I Kvalsund må gruvedriften argumentere mot både miljøverninteresser og reindriftssamer.

– Vi har hatt en lang og god dialog med samene, sier Øystein, og refererer stolt til en avtale mellom Nussir og Sametinget.

Avtalen går rett og slett ut på at Nussir skal oppføre seg ordentlig både mens de leter etter metaller, og mens de bygger og driver en gruve midt inne i et sårbart landskap.

– Dette er slik sett en avtale vi ikke har noen problemer med. Det er nettopp slike verdier Nussir skal stå for. De er fullt ut sammenfallende med Sametingets intensjoner, påpeker bedriftslederen.

Nå jobbes det også med å få på plass en lignende avtale med de to reinbeitedistriktene 22 og 20.

I fjorden, nedenfor fjellet, ligger kanskje det største problemet. Den eneste måten å drive lønnsomt på vil nemlig være ved å deponere finpulverisert gråstein nettopp her. Et landdeponi vil koste 1,3 milliarder kroner og gjøre prosjektet ulønnsomt. Problemet er at Repparfjordelva renner inn i en nasjonal laksefjord og er regnet som en av landets beste lakseelver. Derfor er det er mange som vil være redd for at deponeringen av masser i fjorden vil være ødeleggende for fisket.

– Dette pålegger et stort ansvar på Nussir. Vi må selv stå for bevisbyrden med å påvise at sjødeponi kan forsvares miljømessig og aksepteres av lokale interesser. En god prosess er også viktig for bransjens omdømme. Vi nå også tenke på at andre aktører som kommer etter Nussir trenger tillatelser. Et betydelig utredningsarbeid er igangsatt, og de lokale interessene har vært aktivt med for å peke ut ønskede utredere og følge opp disse underveis. Konsekvensutredningen forventes å være ferdig våren 2011, forteller Rushfeldt.

Øystein Rushfeldt er administrerende direktør i Nussir ASA og har tatt på seg den formidable oppgaven med å få landets største kobberforekomst i drift. Foto: Halfdan Carstens

Øystein Rushfeldt er administrerende direktør i Nussir ASA og har tatt på seg den formidable oppgaven med å få landets største kobberforekomst i drift.
Foto: Halfdan Carstens

Tid til samtaler

Det er nå et godt grunnlag for en ny giv med hensyn til gruvedrift i Finnmark. Finnmarkseiendommen er vedtatt, Mineralloven er på plass, Sametinget har behandlet denne loven, og – ikke minst – det er økt leteaktivitet med mange aktører.

– Men fremfor alt er det nå politisk vilje til å diskutere utvinning av metaller og mineraler. Det er også mange som engasjerer seg for å skape aksept for slik virksomhet, fremhever Rushfeldt.

I Kvalsund har det blitt lagt et skikkelig grunnlag for å kartlegge og forstå forekomsten som Nussir ønsker å starte drift på. Det er tatt mer enn 32.000 meter med borekjerner, og prøvene er blitt analysert av anerkjente firmaer. Da gjenstår bare de formelle tillatelsene før det kan bli oppstart. Samt ”noen få” millioner.

– Vi bruker allerede mye tid på å samtale med involverte parter, og neste år vil det bli foretatt en konsekvensutredning, jobbet frem mot et kommunalt planvedtak, samt fremskaffe høringer blant reindriftssamene og i Sametinget. Året etter, i 2012, trenger vi utslippstillatelse fra KLIF og driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.

– Og hvis alt går bra, kan vi starte gruvedrift allerede i 2013, avslutter Øystein Rushfeldt, optimistisk pådriver for oppstart av en ny gruve i Finnmark.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X