Trenger nytt deponiTitania driver på en av verdens største titanråstoff-forekomster. Malmen opptrer som intrusiver i et anortosittbelte som strekker seg fra Brusand på Jæren til Hidra utenfor Flekkefjord. Dagbruddet dekker i dag et areal på ca. tre km2 og har en høydeforskjell fra bruddkant til bunnivå på 300 meter. Her ser vi fra sørøst i retning administrasjonsbygningen. Foto: Halfdan Carstens

Trenger nytt deponi

Titania har jevn og god drift, men sliter med de samme problemene som resten av norsk gruveindustri.

Bergindustrien har sitt å slite med når prisene på råstoff faller. Og titanjernmalmgruven Titania i Rogaland er ikke noe unntak.
– Vi er nå inne i den andre fasen med bemanningsreduksjoner som innebærer at vi etter sommeren må permittere deler av arbeidsstokken, forteller adm. direktør Dag Larsen.
Frem til 1. mai måtte 44 personer av en stab på rundt 290 gå. Larsen påpeker at noen av disse gikk ut som pensjonister, men at andre har måttet finne seg nye jobber.
Titania produserer titanjernmalm for produksjon av titanhvitt, og et ilmenittkonsentrat sendes til flere pigmentprodusenter i Europa i Kronos-konsernet, herunder Kronos Titan i Fredrikstad.
– Vårt produkt tilsier at fabrikkene må bruke den såkalte sulfatprosessen, som er den eldste, mens for eksempel rutil fra Engebøfjellet vil gå inn i klorprosessen, som er den mest moderne og mest kostnadseffektive prosessen.
– Sluttproduktet er uansett titanhvitt som stort sett avsettes i det samme markedet, forteller Larsen.

Dag Larsen har ledet Titania siden 2009. Før det var han på Stjernøy i Finnmark i tolv år og A/S Sydvaranger i ni år. Foto: Halfdan Carstens

Dag Larsen har ledet Titania siden 2009. Før det var han på Stjernøy i Finnmark i tolv år og A/S Sydvaranger i ni år.
Foto: Halfdan Carstens

Svingende priser
Det er bare knapt åtte år siden finanskrisen. Den rystet også bergindustrien, hvorpå mange tømte lagrene sine.
– Resultatet var et det oppstod et vakuum da forholdene normaliserte seg, og med tomme lagre rundt omkring ble det bonanza i 2011-2012, bare tre-fire år etter at krisen bidro til at mange spådde en svært dyster fremtid.
– Det var ren vill vest, vi kunne ikke produsere nok, minnes Larsen.
Resultatet var selvsagt at nye gruver ble åpnet, og i kombinasjon med lavkonjunktur og lavere forbruk, begynte prisene på råstoffer å falle tilbake til 2009-nivå.
– Resultatet av denne utviklingen er nå at også Titania må justere ned produksjonskapasiteten sin i tråd med hva markedet etterspør. Dette innebærer bl.a. ganske kraftige bemanningsreduksjoner.
Trenger nytt deponi
Allmennhetens kjennskap til Titania daterer seg tilbake til 1980-tallet og debatten om hvorvidt avgangen fra gruve og oppredning skal deponeres til havs eller til lands. Det endte med at regjeringen forlangte landdeponi, og resultatet av det ser vi i dag som en høy demning langs F44 og et stort tørt område innenfor demningen.
– Driften av deponiet går i det store og hele ganske så greit. En av ulempene er noe støvflukt som enkelte naboer øst for demningen klager over i perioder, sier Larsen. En annen kjent bivirkning av deponiet er utlekkingen av nikkel som vi har konsesjon på.
– Men snart er demningen full, og da må den bygges ytterligere opp. Vi har konsesjon til 300 meter, men når det nivået nås – en gang mellom 2022 og 2024 – må massene lagres andre steder.
Larsen nevner tre muligheter. Hevning av dammen, nytt deponi på land og sjødeponi.
– Deponiet har ble åpnet og tatt i bruk i 1994, men innen 5-6 år må vi ha en ny løsning på plass.
Akkurat det er én viktig grunn til at Titania støtter opp under SINTEFs NYKOS-prosjekt (GEO 2016/03; «Vil øke kunnskapen om deponi»), som går dypt inn i problematikken rundt sjødeponi.

Landdeponiet som Titania har bygget i Rogaland er landets eneste i tilknytning til et bergverk. Titanias deponi ligger rett ved anlegget og støttes opp av én stor og flere små demninger. Titania deponerer 300 tonn/time med avgang (noritt) og 1400 m3/time med vann. Selve deponiet har et areal på 1,3 km2 og er begrenset av naturlig topografi og 9 halvtette dammer. Foto: Halfdan Carstens

Landdeponiet som Titania har bygget i Rogaland er landets eneste i tilknytning til et bergverk. Titanias deponi ligger rett ved anlegget og støttes opp av én stor og flere små demninger. Titania deponerer 300 tonn/time med avgang (noritt) og 1400 m3/time med vann. Selve deponiet har et areal på 1,3 km2 og er begrenset av naturlig topografi og 9 halvtette dammer.
Foto: Halfdan Carstens

Alternativ bruk
Bergindustrien er også under hardt press for å finne alternativ bruk av gråberg. Titania har derfor kjørt flere studier, spesielt i perioden 2011-2013, hvor alle mulige varianter i bruk av anortositt er undersøkt.
– Derfor vet vi mye om kvalitet og mulige bruksområder, og oppknust stein kan brukes til mye, som for eksempel som betongtilsetning, i glass og keramikk og som pukk på vei og for andre bygningsformål, sier Larsen.
– Den store utfordringen for oss er kombinasjonen av lav pris på produktene og forholdsvis lang vei til havn. Og når det gjelder pukk, er heller ikke kvaliteten optimal.
Inntil videre vil Titania derfor være fullt og helt konsentrert om malmdriften. I de siste årene har uttak av mye gråberg kostet, og nå – med lave priser på malmen – er det om å gjøre sikre rasjonell drift for å kunne fortsette en lang og god trend med lønnsomhet.
Fremtiden
Det foreligger driftsplaner for mer enn 50 år fram i tid. Men det finnes malm nok til drift i flere hundre år med dagens produksjonsvolum.
– Ressursens kvalitet og størrelse representerer derfor ingen framtidstrussel for oss, konstaterer Dag Larsen.

Newer Post
Older Post

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X