Vi trenger bergverksnæringen

Vi trenger bergverksnæringen

Bergverksnæringen er viktig for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping i grisgrendte strøk, men også for å bevare den samiske kulturen. Det betyr at vi må intensivere kartleggingen av våre nordligste fylker, hevder Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet.

– Hva skal vi leve av etter at olje- og gassnæringens tid er forbi?

Det var det retoriske spørsmålet Helga Pedersen stilte på årets Høstmøte i regi av Norsk Bergindustri og Norsk Bergforening. Pedersen er parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, og som stortingsrepresentant for Finnmark har hun engasjert seg sterkt i mineralindustri.

På bergindustriens Høstmøte i Kirkenes lot hun seg ikke be to ganger. Her skal det heller ikke legges skjul på at forsamlingen fikk valuta for både tiden og pengene. En opplagt og sjarmerende politiker fortalte næringens representanter det de ønsket å høre. At bergindustrien definitivt har en fremtid, både i dette fylket og i resten av landet.

Vi trenger mineralene

– Oljen varer ikke evig. Vi vet at det tar slutt en dag. Det er i dette perspektivet at bergverksindustrien har en viktig rolle. Og her i Finnmark er det allerede flere spennende prosjekter som er i ferd med å realiseres, sa Pedersen.

Det er knapt 50 år siden vi begynte å lete etter olje på kontinentalsokkelen. Likevel snakker nå mange om hva vi skal leve av når den siste oljen er produsert og solgt. For det gjøres få store funn, og reservene går jevnt og trutt nedover.

Bergverksnæringen har derimot en flere hundre år lang historie å vise til (den første metallgruven drev ut sølv allerede for 1000 år siden, mens sølvgruvene på Kongsberg ble åpnet i 1623), og det er ingen som våger å forskuttere at mineralressursene er tømt i overskuelig fremtid. Snarere tvert i mot. Næringen selv, med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i spissen, peker på at det finnes verdier i de norske fjellene som vil gi virksomhet i nye hundreder av år. For Norge, Europa og Verden trenger norsk mineralproduksjon i en globalisert økonomi som tørster etter mineraler og metaller.

Derfor er det beroligende å høre at ansvarlige politikere har næringen høyt på dagsorden.

– Regjeringen er tydelig på at bergverksnæringen er en viktig del av nordområdesatsingen. Det er også tverrpolitisk enighet om at det må meisles ut en egen bergverkspolitikk, slik næringsministeren har tatt til orde for.

– Prosessen er i gang, presiserte Pedersen.

Vel talt, for nettopp det er presis hva norsk bergindustri ber om (se etterfølgende artikkel).

Vil starte flymålinger

Pedersen ga uttrykk for at vi lever i en verden som lever av metaller og mineraler, og at industriell utvikling er helt avhengig av at man har tilgang på ressurser i fjellet.

Hun demonstrerte således at regjeringen er fullstendig klar over at vi fortsatt lever i steinalderen, i den forstand at bearbeidete mineralressurser er en helt nødvendig del av hverdagen vår. Bare i en helt vanlig mobiltelefon er det mer enn 60 (!) forskjellige metaller, og for øvrig begynner det å bli alminnelig kjent at stein er en viktig bestanddel i alt fra tannpasta og fluortabletter til papir og maling. For ikke å snakke om at vi alle gjerne bruker naturstein i kjøkkenbenker så vel som til operatak. Glem heller ikke metallet i den bilen du kjører rundt i. Samt en uendelig mengde andre hverdagsprodukter.

– Bergverksnæringen er en fremtidsnæring. Den har en lang og ærerik historie, og vi trenger den for å utvikle samfunnet videre.

Pedersen la til at den gir både lokal og nasjonal identitet, og at næringen har også en betydelig rolle når det gjelder å sikre bosetning i distriktene. Ikke minst gjelder det langt nord i landet.

– Bergverksnæringen er derfor en ønsket næring fra politisk hold, og vi skal bestrebe oss på å legge til rette for den.

Det siste betyr bl.a. at geologisk kartlegging står på programmet, noe som NGU har vært en sterk pådriver for. NGU har planlagt et regionalt kartleggingsprogram med bl.a. flymagnetiske målinger. Nå sier altså regjeringen, gjennom Pedersen, at pengene er på vei.

– Jeg kan ikke nå si hvor stort beløp vi vil bevilge, og når bevilgningen kommer, men det skal skje, presiserte hun, og ga også uttrykk for at beløpet på 105 millioner kroner (fordelt over 5 år) slett ikke er skremmende.

– Et godt signal, parerer administrerende direktør Morten Smelror ved NGU.

– Tilgang til geofysiske og geologiske grunnlagsdata av høy kvalitet er helt nødvendig for en effektiv kartlegging av mineralressursene. I Nord-Norge er det gode muligheter for å finne metallforekomster av betydelige verdier, spesielt kobber, nikkel og gull. Dersom bevilgningene kommer snart, vil NGU i 2011 prioritere kartleggingen av områder i Vest-Finnmark og i Narvik-regionen, lover Smelror.

Sameksistens mulig

– En røver som jukser vil ramme alle andre, påpekte Pedersen, og mente med det at denne bransjen, som alle andre, er helt avhengig av at alle oppfører seg ordentlig i forhold til miljøutfordringene.

All bergverksdrift har miljøkonsekvenser. Det ligger i sakens natur når stein og fjell flyttes og deretter blir oppredet med bruk av kjemikalier. Høy standard er derfor ekstremt viktig, og å være ordentlig i kommunikasjonen med samfunnsaktørene er av stor betydning.

Hensynet til urfolk er også et hett tema i bergverksnæringen, ikke bare i Finnmark.

– Vi ser mye rart ute i verden, men mye av dette er ikke overførbart til Norge. Jeg er derfor grunnleggende optimist til at det skal være plass til både den samiske næringen og bergverksnæringen, fremholdt Pedersen.

– Jeg kommer selv fra en bygd hvor befolkningen har blitt redusert fra 100 til 20 i løpet av noen få tiår. Men den samiske kulturen kan ikke opprettholdes i de store byene. Kulturen må få næring i lokalmiljøene, der tradisjonene kan opprettholdes. Når ungdommen flytter ut, forsvinner også kulturen. Dette er en stor trussel.

Pedersen var helt tydelig på at det er nettopp her bergverksnæringen kan komme til hjelp, og hun levnet ingen tvil om at den bør ønskes velkommen i samiske områder. Noen steder er dette allerede ukontroversielt.

Pedersen refererer til Elkem Tana hvor det lenge har vært tatt ut kvartsitt uten at det har ført til konflikter. Det samme gjelder skiferbedriftene i Alta eller jernmalmproduksjonen i Kirkenes. Disse virksomhetene lever i sameksistens med urfolket, påpekte hun.

Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, fremholder at bergverksnæringen er en fremtidsnæring som gir både lokal og nasjonal identitet. Foto: Halfdan Carstens

Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, fremholder at bergverksnæringen er en fremtidsnæring som gir både lokal og nasjonal identitet.
Foto: Halfdan Carstens

Reindriften har ikke vetorett

– Det er reindriften som gir konflikt, påpekte Pedersen, og presiserte at den på ingen måte har vetorett på vidda.

–  Vi må imidlertid kreve at bergverksnæringen må sette seg grundig inn i reindriftsnæringen. Den må tilegne seg kunnskap

Av og til vil det ikke være plass til begge næringer. Andre steder kan det finnes plass til begge.

– Vi har nå mulighet til å lage nye og stolte tradisjoner. Jeg som politiker skal gjøre mitt for at næringen skal få den oppmerksomhet den fortjener.

– Jeg ser lyst på næringens fremtid, avsluttet Helga Pedersen da hun snakket til bergindustriens representanter på årets Høstmøte.

Kan skjønne det ble applaus.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X