Johansen-formasjonen: Modnet gjennom (minst) 15 år Konseptskisse. Illustrasjon: Northern Lights

Johansen-formasjonen: Modnet gjennom (minst) 15 år

Denne våren ble den første letebrønnen i CO2-lageret i Johansen-formasjonen boret. Reservoaret ble utpekt som kandidat allerede i 2007, og har siden blitt grundig undersøkt.

Langskip. I september avduket regjeringen prosjektet som innbefatter fangst og lagring av CO2 i Norge. Tidligere i år ble en viktig milepæl nådd. Den første letebrønnen ble boret i utnyttelsestillatelse EL001 av Northern Lights-partnerne Equinor, Shell og Total.

Formålet var å undersøke om Johansen-formasjonen sør for Troll-feltet i Nordsjøen var egnet som fremtidig CO2-lager. Resultatene var positive, og formasjonen skal etter planen ta imot 1,5 millioner tonn av klimagassen fra sent i 2023. Deretter skal injeksjonskapasiteten oppskaleres. Reservoaret skal bli et lager for «hele Europa».

Illustrasjon: Oljedirektoratet Grafikk: Equinor

LES OGSÅ: Et paradigmeskifte for norsk sokkel

Oljedirektoratet skriver at Norge har omfattende erfaring med lagring av CO2. Equinor, tidligere Statoil, har siden 1996 injisert om lag én million tonn CO2 i Utsira-formasjonen fra Sleipner Vest-feltet. Gassen har blitt skilt ut fra den produserte naturgassen.

Siden har også Snøhvit-feltet i Barentshavet begynt å injisere CO2 som skilles ut i forbindelse med produksjon av LNG på Melkøya (0,7 millioner tonn CO2 per år).

Men Langskip og Northern Lights-prosjektene er annerledes. De tar sikte på å fange, transportere og lagre CO2 fra andre kilder enn olje- og gassfelter. I første omgang er det CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik som skal fanges, transporteres med skip og lagres i Johansen-formasjonen.

Regjeringen har også lagt opp til samme prosess for Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsnalegg, gitt at de klarer å skaffe tilstrekkelig egenfinansiering.

For Northern Lights-partnerne gjenstår mye kapasitet, og denne skal fylles fra andre såkalte punktkilder i Europa.

Mye har skjedd det siste året. Men forskningen og utviklingen på området er langt ifra ny. Kunnskapsgrunnlaget har blitt anskaffet over en årrekke, og har inkludert mange forskningsmiljøer, organisasjoner og oljeselskaper. Ulike norske regjeringer har siden 2005 støttet teknologiutvikling og pilotprosjekter og fremhevet CO2-håndtering som et viktig virkemiddel internasjonalt.

Oljedirektoratet har tegnet opp en kronologisk oversikt over hvordan det har blitt jobbet målrettet for å skaffe til veie kunnskapen, teknologien og infrastrukturen som i dag gjør det mulig å forberede «Europas CO2-lager»:

2005

CLIMIT, et nasjonalt program for forskning, utvikling og testing av teknologi for CO2-håndtering (karbonfangst og -lagring (CCS)) opprettes av Olje og energidepartementet (OED) i 2005. I første omgang for å støtte utvikling av fangstteknologi for CCS i gassfyrte kraftverk, men i 2008 ble støtteordningen utvidet til kraftproduksjon basert på alle fossile brensler, og i 2010 ble også industriutslipp av CO2 inkludert.

Det har skjedd en vesentlig teknologiutvikling gjennom prosjekter finansiert av CLIMIT-programmet, og det er bygget opp en betydelig kompetanse i Norge, både i forskningsmiljøene og hos industripartnerne. Flere prosjekter i programmet har bidratt til å sikre trygg og effektiv CO2-lagring i Johansen-formasjonen i EL001-lisensen.

North Sea Basin Task Force opprettes med formål om å utvikle felles prinsipper for å utvikle og regulere transport, injeksjon og permanent undersjøisk lagring av CO2 i Norsjøbassenget. I dag består gruppen av myndigheter og private aktører fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern.

2007

Gassnova etableres i 2005, administrativ under OED. Statsforetaket Gassnova SF opprettes i juni 2007, sorterer under OED, og forvalter statens interesser i CCS-prosjekter.

Oljedirektoratet (OD) begynte å velge ut aktuelle områder som kunne være egnet for å lagre CO2 som skulle fanges fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad på vestkysten av Norge.

En rapport utarbeidet for OED av Gassnova, Gassco AS og OD konkluderte med at CO2 kan lagres sikkert til havs i Norge. I Nordsjøbassenget ser det ut som de best egnede områdene er i Utsira-formasjonen og Johansen-formasjonen på Hordaplattformen.

2008

3D-seismikk innsamles av OD sør for Trollfeltet i Nordsjøen. Formålet var å kartlegge om nedre jura sandstein i Johansen-formasjonen sør for Trollfeltet kunne være egnet for permanent lagring av CO2, og for å foreslå plassering av injeksjonsbrønner for CO2.

2008 – 2014

Regjeringen finansierte flere detaljerte studier av lagringspotensial for CO2 i Johansen-formasjonen og i nærheten av det gigantiske gassfeltet Troll. Nye seismikkdata ble innsamlet av Gassnova sør for seismikkområdet fra 2008 og øst for Trollfeltet. Gassnova og flere konsulenter utførte en grundig studie på Johansen-formasjonen og Sognefjord-formasjonen fra øvre jura, og denne studien munnet ut i en rapport som ble publisert i 2012. Rapporten avdekket to interessante områder; Smeaheia-området øst for Trollfeltet og Johansen-formasjonen sør for Trollfeltet.

2010

One North Sea-rapporten (på engelsk) er en studie av grenseoverskridende transport og lagring av CO2 i Nordsjøen. Studien var på oppdrag fra North Sea Basin Task Force og analyserte CO2-utslipp fra industrien rundt Norsjøbassenget og CO2 lagringsmuligheter.

Norwegian CO2 Storage Forum opprettes, ledet av OD med medlemmer fra akademia, forskningsinstitutter, oljeselskaper og OED. Forumets formål var å være et kontaktpunkt for deltagerne og ha oversikt over pågående aktiviteter relatert til CO2-lagring på norsk sokkel. Formålet var også å medvirke til å se aktivitetene i sammenheng og hjelpe deltagerne dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring.

2011

OED inviterte selskapene til å nominere områder i Nordsjøen og Norskehavet som kunne være aktuelle for leting etter mulige reservoarer for permanent lagring av CO2 fra Mongstad-raffineriet. Fem områder ble nominert og OD anbefalte områder til OED for den første lisensrunden for CO2-lagring.

OD publiserer CO2-lagringsatlaset for den norske delen av Nordsjøbassenget. Hensikten med atlaset var å gi en oversikt over de geologiske formasjonene og strukturene som kunne være egnet for sikker lagring av CO2. Et system for karakterisering og modning av mulige CO2-lager ble også etablert.

2013

Regjeringen staker ut en ny retning for CO2-håndtering. Utbyggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad ble avsluttet og erstattet med et CCS-program. Regjeringens reviderte strategi omfattet et program for å realisere fullskala CCS-prosjekter i Norge. En ny idéstudie for alternative CCS-prosjekter i Norge ble bestilt fra Gassnova SF.

2014

CO2-lagringsatlaset for hele den norske sokkelen (på engelsk) publiseres av OD. Atlaset presenterer et mulig lagringspotensial på mer enn 80 milliarder tonn CO2 på norsk sokkel, dette tilsvarer dagens nivå av norske CO2-utslipp, i 1 000 år.

Illustrasjon av ODs CO2-lagringsatlas for norsk sokkel, 2014.

2015

Gassnova SF leverer en CCS idéstudie til OED. Gassnova fikk deretter finansiering for å sette i gang en serie mulighetsstudier for CO2-håndtering basert på resultatene fra idéstudien.

OED og Statoil ASA inngikk en avtale om å utforske mulighetene for geologisk lagring av CO2 i tre ulike områder på norsk sokkel. Ulike utbyggingskonsepter skulle også utredes. Dette var en del av OEDs mulighetsstudie.

2016

OED legger frem mulighetsstudien, som viser at det er mulig å realisere en fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge.

Gassnova leverte studien som omfattet tre CO2-fangstanlegg og ett CO2-lager i et nytt fullskala CCS-prosjekt. Equinor Energy AS (Equinor) utførte studien av lagringsområdet og anbefalte videre studier i Smeaheia-området. Gassco leverte en mulighetsstudie for CO2-transport fra et fangststed til et CO2-lager, ved å skipe gassen fra Østlandet til Vestlandet.

2016 – 2020

Equinor stifter partnerskapet Northern Lights (NL) (på engelsk) med A/S Norske Shell og Total E&P Norge AS. NL utførte konseptvalg og forprosjektering (FEED) for et nytt CO2-lager, ved hjelp av statlige subsidier.

Gassnova samordnet studiene med de to CO2-fangststedene som utviklet seg fra mulighetsstadiet til konseptstadiet. NL besluttet å flytte lagringslokaliteten på Hordaplattformen fra Smeaheia-området øst for Troll til Johansen-formasjonen sør for Troll, og baserte seg på tidligere studier og seismikkdata.

2018

OED kunngjør den første runden for utnyttelsestillatelse av CO2-lagring i arealet sør for Trollfeltet, se figur 4. Dette området omfatter interesseområdet for CO2-lagring i Johansen-formasjonen.

2019

OED tildeler den første utnyttelsestillatelsen for CO2-lagring til Equinor, EL001 (ODs Faktasider).

2020

Den første letebrønnen, 31/5-7 Eos, ble boret i lisensen. Brønnen viste gode egenskaper for CO2-lagring.

NL-partnerskapet leverte en plan for utbygging og drift (PUD) for EL001 til OED.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X