Diskuterer Åknes-drenering

Diskuterer Åknes-drenering

Over helgen møtes raseksperter i Oslo for å utveksle kunnskap og erfaringer om drenering av fjell.

Til sommeren skal NVE sette igang de første undersøkelsene for en eventuell drenering av det rasutsatte området på Åkneset.
Fra arkivet:
Norges farligste trussel
Et unikt eksperiment

Åkneset
Den ustabile fjellsiden ved Åknes ligger på vestsida av Sunnylvsfjorden, 200-900 moh., 15 km sør for Stranda og 55 km sørøst for Ålesund. Den ustabile delen av fjellsida dekker et areal i underkant av 1 km2. Volumet er estimert til maksimum 54 mill. m3
Et skred kan ramme inntil 10 kommuner i Storfjordregionen. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte bygdene med flodbølger som kan rekke 70-80 høydemeter opp på land.
Fire kommunesentre kan bli hardt rammet: Stranda, Sylte/Norddal, Stordal og Sjøholt/Ørskog, men bølgene kan gjøre skade lenger utover i fjordsystemet – mot Skodje, Sykkylven, Ålesund, Sula, Hareid og Ørsta. Flere veier og ferjesamband ligger innenfor faresonen.
Boringer har dokumentert at de aktive deformasjonene finner sted minst ned til 80 m under overflaten. De øvre 40-55 m av fjellet er drenert, mens fjellet er mettet av grunnvann lenger nede. Bevegelsene varierer fra under én cm pr år i den østlige og nedre delen av fjellsida, til 5-7 cm pr år i den øvre, vestlige delen. Hele det løse fjellpartiet kan gå ut i ett skred, men mest sannsynlig er et skred fra den mest aktive flanken i den øvre og vestlige delen av den ustabile fjellformasjonen. Et slikt skred kan få et volum på 10-12 mill. m3, det vil si 3-4 ganger større enn Tafjordskredet i 1934.
På Åknes blir det brukt totalstasjon, GPS, laser, strekkstag, radar mot reflektor, radar mot terreng, borehullsinstrument (DMS), elektroniske vater, seismiske sensorer, meteorologisk stasjon samt Web-kamera for å måle bevegelse.

NVE – Åknes
Les saken på nrk.no

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X