En reell risiko

En reell risiko

På Sunnmøre er det tredje året med geologiske undersøkelser og geofysiske målinger i fjellsiden over Åkneset i ferd med å bli avsluttet. Hensikten er å etablere overvåking og varsling slik at liv kan berges og videre utvikling av bygdene kan sikres.

På Sunnmøre er skredfaren er så stor at de må være forberedt på det verste, og i sommer har det derfor igjen vært full aktivitet i den bratte fjellsiden over Åkneset i Stranda kommune. Arbeidet med en lang rekke geofysiske målinger og boringer kom i gang like et stykke ut i juni og vil fortsette ut i november.

– Vi har en kort feltsesong. I beste fall kan vi holde på i 4-5 måneder, forteller prosjektleder Kjell Jogerud i Åknes/Tafjord-prosjektet.

Med seg har han forsker Lars Harald Blikra (GEO 07/2005, side 44-46) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han leder gruppen som er ansvarlig for de geologiske undersøkelsene og den kontinuerlige overvåkingen. – Kjerneprøver fra boringene vi har gjort i fjellsiden viser at deler av massivet sklir på oppsprukket fjell 50 meter nede i bakken, forteller han. Nå skal det undersøkes om det er glidesoner lenger nede i fjellet. I verste fall kan det være snakk om 50 millioner m3 tung gneis som er i bevegelse.

Blikra har nå permisjon fra NGU og skal i to år jobbe heltid på prosjektet.

Åknes/Tafjord-prosjektet startet for to år siden, og sommeren 2004 ble brukt til forundersøkelser. Hensikten var å finne ut hvilke undersøkelser som det var nødvendig å gjøre.

– Dette er det siste året med detaljert kartlegging. Det skal gi grunnlag for utplassering av instrumenter for kontinuerlige registreringer. Neste år går vi derfor inn i en fase med monitorering, forklarer Jogerud.

Reell risiko

Målet med dette prosjektet er å gi en vurdering av risikoen for at det en gang i fremtiden vil bli utløst et gigantisk fjellskred. Den store trusselen er at store deler av fjellsiden vil rase ut og skape en flodbølge som brer seg langs fjorden og ramme tettsteder som Stranda, Hellesylt og Geiranger.

– I tilfellet skredfaren plutselig skulle øke, må vi ha et overvåkingssystem på plass for å kunne varsle og evakuere befolkningen, påpeker Jogerud. Han refererer også til Plan- og bygningsloven. I henhold til den må sikkerheten være på plass for å tillate utvikling av infrastruktur.

– Men historien om skredene i Loen, Tafjord og en rekke andre steder som har krevd hundrevis av menneskeliv er glemt, og nå bygges det overalt. Det er et problem, mener Jogerud. Derfor jobbes det nå med å få en fullstendig forståelse av skredfaren, sette opp et overvåkingsnett og etablere et varslingssystem.

– Et godt overvåkingssystem er veldig viktig. Fra historiske ras vet vi nemlig at de som oftest ikke skjer uten et forvarsel. Skredene er et resultat av en langvarig utvikling av sprekker og mindre skred før det store skredet kommer. Jogerud referer bl.a. til et stort fjellskred i Sveits. Her var det mulig å varsle fordi bevegelsene i fjellmassene akselererte i en 14-dagers periode i forkant. Eksempelet viser at det er realistisk å tro at det er mulig å varsle et skred flere dager i forkant.

Trusselen om et skred er i høyeste grad reell. En 600 m lang sprekk som slynger seg fra et punkt 900 m over fjorden er det mest synlige tegnet på at fjellsiden er på gli nedover. En mengde geologiske studier og forsøk har i tillegg vist at fjellsprekken utvider seg, at den strekker seg langt nedover i grunnen og er en del av helt system av sprekker. Det er også påvist markante svakhetssoner, og disse forklarer hvorfor store deler av fjellsiden har begynt å bevege på seg (GEO 07/2005, side 18-24).

– Sprekken utvider seg med mellom tre og ti cm hvert år. Øverst i fjellsiden har fjellet allerede kollapset i en flere titalls meter bred innsynkning, forteller Jogerud.

Kjell Jogerud er opptatt av å ha en åpen linje mot befolkningen. Derfor blir ingen funn hemmeligholdt, og alle som vil kan få de siste nyhetene på prosjektets hjemmeside: www.aknes.no.
– Vi har ikke noe ønske om å uroe befolkningen, og folk sover godt om natten. De er komfortable med situasjonen. Men vi må ikke glemme at trusselen er alvorlig ment. Vi vet at vi har å gjøre med et aktivt system. Og spesielt i Hellesylt blir det litt ekstra kjør. Det er mange som ønsker å male fanden på veggen, fremholder Kjell Jogerud.

Newer Post
Older Post

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X