Trollveggen eksploderer

Trollveggen eksploderer

Fjellene på Nordvestlandet er beryktet for steinras og fjellskred. I høst hadde vi en to uker lang periode med store og dramatiske skred fra Romsdalens turistmagnet Trollveggen. Men større farer truer, lenger opp i Romsdalen er det fare for at en hel fjellside vil skli ut.

Store deler av høsten har vært et lite mareritt for den lille befolkningen oppover i Romsdalen. Over en periode på to uker gikk det dagstøtt småras av stein og blokker, og ved 3-4 anledninger har det virkelig buldret gjennom dalen. Til sammen raste det ut bortimot 150.000 kubikkmeter. I den øvre del av fjellveggen, omtrent 100 meter under toppen ser vi dette som en 100 m bred og 300 m høy bruddflate, de aller fleste rasene kom herfra. Nede i dalen vitner grå flekker i grønne omgivelser om ferske avsetninger. De to største rasene ble registrert som jordskjelv både på Kjeller og ved jordskjelvstasjonen i Bergen. Det største skredet gikk 16. September og ble målt til 2,2 på Richters skala. Så mye som 200.000 tonn stein raste ut. Det første store skredet den 9. september ble målt til styrke 1.7. De kraftige rystelsene har sammenheng med at rasmassene kom fra den øvre del av bruddflaten og hadde et fritt fall på 900 meter.

Årsaken til disse rasene er ikke opplagt. Mest sannsynlig er det ytre forhold som gjør at spenninger i fjellet utløses. Klimatiske forhold, for eksempel nedbør, kan være en slik utløsende faktor, men jordskjelv er også foreslått.

Klatresesongen avbrutt

Denne turistmagneten trekker også til seg klatrere fra nær og fjern, og Trollveggen er beryktet for dristige hopp fra Bruraskaret i fallskjerm. Heldigvis var det ingen fjellklatrere ute mens de største rasene gikk, men bare to dager før det første store skredet passerte to fjellklatrere. To av Trollveggens klatreruter har blitt ødelagt av rasmassene, derav «Svenskeruta» som forsvant i en lengde på over 300 meter. Knust fjell og usikre sprekker, samt risikoen for nye ras, spolerte hele høstsesongen for klatrerne i dette populære fjellmassivet. Rasfaren her er likevel ikke ny. Både små og store ras er velkjent, og det berettes om mange nestenulykker på grunn av løs stein, senest i sommer da to polske klatrere nesten ble truffet av steinsprang. I 1941 knakk selveste Brura på Bruraskaret, og med et øredøvende brak raste den ned i Romsdalen. Det Bruraskaret vi ser i dag er derfor bare restene av en enda mer imponerende fjellformasjon.

Tragiske ulykker

Tafjorden i Møre- og Romsdal var i 1934 åstedet for en av norgeshistoriens største naturkatastrofer. Et fjellskred på mer enn tre millioner kubikkmeter forårsaket en flodbølge som vasket helt opp til 64 meter over havnivå, drepte 40 mennesker og la to bygder langs fjorden i ruiner.

Sogn og Fjordane har også vært hjemsøkt av raskatastrofer. De få gårdsbrukene ovenfor Loenvatnet ligger høyt i terrenget. Befolkningen har lært hvor lunefull naturen kan være og har tatt sine forholdsregler. To ganger på 1900-taller har det bratte og truende Ramnefjellet innerst i vannet vist seg som en svært upålitelig nabo. Store fjellstykker har rast ut, og gigantiske flodbølger har rasert den sparsomme bebyggelsen. I 1905 løsnet 300.000 kubikkmeter med stein 500 meter oppe i fjellsiden. To tredjedeler av dalens befolkning, 61 mennesker, strøk med. Bare 31 år senere, i 1936, var ulykken igjen ute. Nå raste det ut tre ganger så mye masse, kanskje så mye som en million kubikkmeter. De falt 800 meter ned og laget en flodbølge som gikk 70 meter opp i dalsidene. Bygda var blitt 74 personer fattigere.

På 1700 tallet gikk det på Sunnmøre to store skred som krevde 49 liv til sammen, et i Langfjorden og et ved Skafjellet (Stranda) i Storfjorden. I historisk tid har mer enn 220 mennesker blitt drept av steinras og påfølgende flodbølger i Norge.

Det aller største fjellskredet i Møre og Romsdal som hittil er påvist gikk i Tafjorden i yngre steinalder. Over 100 millioner kubikkmeter skled ut for anslagsvis 3- 4000 år siden, hundre ganger mer enn i Tafjordskredet, og flyttet seg mer enn seks kilometer utover i fjorden. Hvilke menneskelige tragedier som utspant seg den gangen har vi ingen formening om. Også i Norangsdalen inne i Sunnmørsalpene er det registrert rasmasser som er flere tusen år gamle, det eldste er 8000 år gammelt.

Samarbeid med NGU

Alle nedisningene de siste to-tre millioner år har gitt oss nordmenn et fascinerende landskap, men de dype dalene, trange fjordene og steile fjellsidene er ikke stabile i isfrie perioder. Skredene på Nordvestlandet er et uttrykk for instabilitet. Nedbrytningen av fjellsiden skjer både ved små steinsprang og store ras. De mange historiske rasene gir oss en kraftig advarsel om risikoen, men det eksisterende tallmaterialet er alt for begrenset til at ras kan forutsies. Ytterligere forskning er nødvendig.

I et samarbeid mellom Møre- og Romsdal Fylkeskommune og Norge Geologiske Undersøkelse (NGU) kartlegges nå alle større fjellskred i fylket. Dette gjøres som ledd i et større studium hvor hensikten er å forklare årsaken til steinras og finne ut om det er mulig å forutsi og vurdere risikoen for fremtidige ras. Så langt er det kartlagt mer enn et hundre ras med volum større enn 100.000 kubikkmeter. Det virkelige tallet er helt sikkert mye høyere fordi det ennå ikke er foretatt noen fullstendig registrering. Spesielt fjordene er dårlig undersøkt. Både Tafjorden og Romsdalen faller innenfor denne gruppen som er spesielt rasutsatt. Størst konsentrasjon av rasmasser er det i fylkets indre deler.  Romsdalen er særlig utsatt. Her dekkes dalbunnen av rasmasser fra 10-15 ras over en strekning på 20 – 25 km.

Det har vært vanlig å anta at hyppigheten av steinras var størst rett etter istiden. Fylkesgeolog Einar Anda og forsker Lars Harald Blikra ved NGU har imidlertid påvist at rasaktiviteten ikke har avtatt.

Foreløpig vet man lite om årsaken til konsentrasjonen av ras i de gitte strøk av Møre og Romsdal. Det kan ha sammenheng med svært bratte og utoverhengende fjellsider eller nyere tektonisk aktivitet. En større forkastningssone under Romsdalen som ble dannet under landhevningen i tertiær tid kan også være en viktig årsak.

Kjempeskred i emning

Å forutsi jordskjelv og vulkanutbrudd er blitt en svært viktig vitenskap i enkelte strøk av verden. Her hjemme jobbes det nå med å forutsi steinras og fjellskred. Vi har kommet langt med hensyn til å kunne forutsi snøras, men forskningen har ennå ikke nådd dit hen at store steinskred kan forutsies. Målet med prosjektet beskrevet ovenfor er å kartlegge faren for fjellskred. Man ønsker å få bedre forståelse for hvor og med hvilken sannsynlighet fjellskred og flodbølger kan forekomme.

Ovenfor Alnes i Romsdalen, litt lenger opp enn Trollveggen, ble det i høst foretatt rekognosering av en større sprekkesone. Lokalbefolkningen har visst om denne i mer enn tjue år. Sprekkesonen er mer enn 3 km lang og opp til 300 m bred. En kraftig sprekk på mer enn én kilometer dominerer. Fylkesgeolog Einar Anda i Møre og Romsdal tror at fjellsiden kan være deformert helt ned til dalbunnen, altså over en høyde på 1000 m. I verste fall kan det her rase ut løst fjell med et volum på mellom 100 og 500 millioner kubikkmeter. Det er unødvendig å si at dette vil forårsake en katastrofe av uante dimensjoner. Men selv om bare en liten fraksjon raste ut, vil det gi dramatiske skred. Alle de historiske rasene på Vestlandet har blitt «forhåndsvarslet» med småskred. Skal man tro lokale observatører har det også skjedd endringer i terrenget over korte tidsrom. Det arbeides derfor nå med å skaffe midler til videre undersøkelser som skal omfatte detaljert topografisk kartlegging, geologisk kartlegging, måling av bevegelser i fjellet og mekaniske analyser av fjellets stabilitet.

I Storfjorden i Stranda kommune har Norges Geotekniske Institutt (NGI) i flere år overvåket en fjellside over Synnylvsfjorden som leder inn til Geiranger. Det regnes som lite sannsynlig at det her skal gå et enkelt kjempeskred, men hvis så skjedde ville det ha fatale følger. Så mye som seks millioner kubikkmeter er anslått å være i bevegelse. En gigantisk flodbølge ville oppstå og være en trusel mot tettstedet Hellesylt 12 kilometer innnover i fjorden.

Også andre steder i Møre og Romsdal kartlegges deformerte fjellsider. På Otrøya vest for Molde har en blokk på 20 millioner kubikkmeter sklidd nedover fjellsiden.

Gneisen i Trollveggen danner vertikale sprekker parallelt med veggen. Fylkesgeolog Einar Anda tegner med bakgrunn i disse sprekkene et skrekkscenario der hele Trollveggen forsvinner i et kjemperas ingen har sett maken til: Først løsner en kjempeblokk øverst i Trollveggen. Denne treffer det sprø og oppsprukne fundamentet øverst i ura som veggen hviler på. Kraftige rystelser oppstår og store deler av eller hele Trollveggen raser ut.

Vi går spennende tider i møte.

COMMENTS

WORDPRESS: 2
  • comment-avatar
    Tore Klokk 5 år ago

    Trollveggen eksploderer! Teksten er aktuell idag og datert 04.06.2015. Men bildet er fra september 1998, og teksten likeså?

  • comment-avatar
  • X