Geologi – på livet løs

Geologi – på livet løs

Luften vi puster inn. Vannet vi drikker. Maten vi spiser. Alt dette hører med til vårt naturlige miljø og er livsviktig for oss. Men det kan være farligere enn de fleste av oss aner. Fem milliarder menneskers helse er påvirket av geologien der de bor.

Hvert år dør millioner som en direkte følge av farlige geokjemiske forbindelser i livsmiljøet rundt seg. Mennesker påføres lidelser og invalidiseres for livet. Enten fordi de har fått i seg for mye – eller for lite – av de livsviktige stoffene som finnes i naturens eget medisinskap.

– Miljøkatastrofer er ikke alltid menneskenes skyld. I allminnelighet tror folk at naturen er så ren, men det er mye i berggrunn, løsmasser og grunnvann – vårt naturlige miljø – som faktisk kan være ganske farlig for oss.

Det sier Olle Selinus, seniorgeolog ved Sveriges Geologiska Undersökning (SGU). Han er en av verdens fremste eksperter i medisinsk geologi (geomedisin) som handler om hvilke effekter naturlige, geologiske prosesser eller materialer har på helsen til folk, planter og dyr. Selinus har arbeidet med geomedisin i en årrekke, har skrevet artikler og bøker om emnet, og sågar fått priser for sin innsats.

Dagens klimadebatt handler om skadene menneskene påfører miljøet. At naturen selv kan skade oss, får ikke den samme oppmerksomheten, mener Selinus.

– Det skjer en rask utvikling innen medisinsk geologi nå – over hele verden. Det undervises, skrives og publiseres mye. Men, det er fortsatt et stykke igjen for å få kunnskapen om sammenhengene ut i befolkning og helsemyndigheter, sier Selinus, som også leder the International Medical Geology Association.

Når Olle Selinus blir bedt om å peke på den aller viktigste, globale utfordringen innen geomedisin, peker han på flere ting samtidig:

– Arsen er stort internasjonalt, men det finnes også andre store områder. Fluor og jod skaper store problemer., Og støvstormer. De kommer fra Sahara, men påvirker folks helse jorden rundt – også her i Skandinavia.

Medisinsk geologi/Geomedisin:

Medisinsk geologi er vitenskapen om hvordan naturlige geologiske faktorer (geologiske materialer og geologiske prosesser) påvirker helsen vår. Det handler om hvordan ulike stoffer som finnes naturlig i fjell, jord og vann kan forårsake sykdommer hos mennesker og dyr. I Norge kalles fagområdet geomedisin. Fagfeltet er komplekst og betinger tverrfaglighet. Det engasjerer geologer, miljøkjemikere, medisinere, veterinærer, epidemologer og toksikologer. Interessen er sterkt økende. Mer enn 80 land i verden deltar i the International Medical Geology Association (www.medicalgeology.org) som ble stiftet i 2006. På hjemmesiden gjør organisasjonen oppmerksom på at «helsen til fem milliarder mennesker over hele jorden påvirkes av det naturlige, geologiske miljøet».

Arsen-marerittet – masseforgiftningen

Tørket kinesisk chilipepper. Grunnvann i Bangladesh. Vulkaner på Filippinene. Håret til den 5300 år gamle is-mumien Ôtzi. Alt dette har minst én, giftig fellesnevner: arsen.

Det kreftfremkallende grunnstoffet spiller også hovedrollen i det største menneskelige helse-dramaet noensinne: Arsenkatastrofen Bengal i India og i Bangladesh – som pågår ennå.

På 70-tallet kom internasjonale bistandsorganisasjoner, med UNICEF i spissen, med løsningen på problemene med alt for lite og sterkt forurenset overflatevann. Det ble satt i gang et storstilt boreprogram, der befolkningen i flere tusen landsbyer etter hvert kunne hente opp grunnvann. Det ga ikke bare nytt drikkevann. De store vannmengdene revolusjonerte hele jordbruket. Mengden dyrket ris ble mangedoblet.

Men så, tidlig på 1980-tallet, begynte det å dukke opp mennesker med hudskader på School for Tropical Medicine i Calcutta. De led av misfarginger og fortykket hud, spesielt på håndflater og fotsåler.

Helt frem til 1998 ble det boret grunnvannsbrønner uten å teste på arsen. Problemet er at arsen finnes i berggrunnen under disse områdene. Det kraftige vannopptaket satte arsenet i bevegelse og transporterte det ut i drikkevannet. Flere hundre tusen mennesker ble forgiftet. Det hele endte i det Verdens helseorganisasjon har beskrevet som den største masseforgiftningen av mennesker i historien. Verre enn katastrofen ved kjemikaliefabrikken i Bhopal, og verre enn de radioaktive utslippene fra reaktoren utenfor Tsjernobyl.

– Dette er folkerike områder, med stor fattigdom. Trolig er et 100-talls millioner rammet totalt. Problemet er nærmest umulig å få bukt med. Det ble boret flere millioner brønner. Vannet brukes til vanning, det kommer over i dyr og avlinger, sier Selinus.

De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), tror at minst 350.000 mennesker i Bangladesh kan dø av kreft i blæren, som følge av de gigantiske feilgrepene fra velmenende hjelpeorganisasjoner. I tillegg er folk utsatt for andre kreftformer, i hud, mage og tarm.

Millioner av mennesker i noen av jordens mest folkerike områder synes fanget i et marerittaktig arsenholdig kretsløp. Det kan gå 10-20 år før de første sykdoms-symptomene begynner å vise seg. Store sykdomsutbrudd som følge av arsen i brønnvannet har dermed vært underveis siden 1980-tallet. Og det fortsetter.

Aktsomhetskart for deler av Østlandet viser bl.a. at deler av Østfold er svært utsatt for radonstråling. Årsaken er den store granittintrusjonen som dominerer i sørlige deler av fylket. Illustrasjon: NGU

Aktsomhetskart for deler av Østlandet viser bl.a. at deler av Østfold er svært utsatt for radonstråling. Årsaken er den store granittintrusjonen som dominerer i sørlige deler av fylket. Illustrasjon: NGU

Radon-rammede nordmenn

Her i landet er det særlig den usynlige edelgassen radon som skaper bekymring. Norge er blant de land i verden med høyest konsentrasjon av denne gassen i inneluft. Dette har sammenheng med berggrunnen, men også med måten vi bygger hus på, samt at vi har godt isolerte boliger og lang fyringssesong.

Høy konsentrasjon av radon i inneluft øker risikoen for lungekreft og tar trolig livet av bortimot 300 nordmenn hvert år. Et europeisk studium viser samtidig at de aller fleste som får lungekreft som følge av radon, også er røykere.

Radon dannes av uranrike bergarter som alunskifer og granitt, og kan sive inn i hus fra berggrunnen. Alunskifrene ble dannet i kambrium, og bergartene er begrenset til Oslofeltet. Oslofeltet, med sine paleozoiske bergarter, strekker seg gjennom det sentrale Østlandet, fra Mjøsa i nord, til Skien i sør.

Nærmere to millioner mennesker bor i disse områdene, og Statens Strålevern og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet aktsomhetskart over radonutsatte områder i regionen. De største konsentrasjonene av naturlig radioaktivitet er over det såkalte Iddefjordsgranitt-beltet i Østfold og langs et tilsvarende belte ved Drammensfjorden. Området fra Gran til Brandbu på Hadeland skiller seg også ut.

Andelen boliger med radonkonsentrasjon over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bequerel per kubikkmeter (Bq/m3), øker med økende konsentrasjon av uran i grunnen. Rundt 175.000 boliger i Norge har en radonkonsentrasjon høyere enn tiltaksgrensen. Tidligere i sommer ble det kjent at Verdens Helseorganisasjon vil senke maksverdiene for radongass i boliger.

Trolig bor 25.000 av oss i en bolig med verdier over 1000 Bq/m3. Å bo i et slikt innemiljø, medfører en risiko for lungekreft tilsvarende å røyke 10-20 sigaretter daglig. Røykere er dermed ekstra utsatt. Statens strålevern har funnet tilfeller med radonkonsentrasjoner i inneluft på over 5000 Bq/m3. De aller høyeste påviste nivåene er over 30.000 Bq/m3. Strålevernet anslår at 170.000 norske hus har for høye radon-verdier uten at eierne er klar over det. Mens halvparten av oss kjenner til helsefaren, har bare én av ti målt radonnivået i egen bolig.

Nå i høst skal en arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet foreslå tiltak til ulike lov- og forskriftsendringer. De skal også foreslå og informasjons- og støttetiltak til måling og utbedring av radon i boliger.

Radon kan også spille en rolle i forhold til sykdommen multippel sklerose (ms), som også har høyere utbredelse i Norge enn mange andre land. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, men forskere er enige om at arv, virus og miljø spiller en rolle. I Sør-Norge er det systematisk fordeling – med relativt lave forekomster langs kysten og høye rater i innlandet. Hyppigheten samsvarer også med de områdene som har mest radon i inneluften (se også GEO 05/2003).

Fakta om radon

Radon er en usynlig, fargeløs og luktfri radioaktiv edelgass som dannes når det radioaktive grunnstoffet radium nedbrytes. Både radium og radon er datterelementer av uran og finnes i varierende mengder i berggrunn og løsmasser.
Når radon brytes ned dannes det nye kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly. Når radon er til stede i luften, dannes det kontinuerlig radondøtre, og det er de som gir stråledoser til lungene ved innånding.
Opphold i luftmiljø med høye radonkonsentrasjoner over mange år gir økt risiko for utvikling av lungekreft, og risikoen er høyest for røykere.
Kilde: www.ngu.no.

Svenske barn med diabetes

Svenskene har en større andel barnediabetes av type 1 enn andre land. Svenske forskere har påvist at dette kan skyldes naturlige, geologiske faktorer. Lavt sink-innhold i drikkevannet kan være én. Også hjerte-karsykdommer kan henge sammen med drikkevann. Flere steder i verden er det påvist at forekomsten minker med økende hardhet (økende megnde kalk) i drikkevannet.

– Arsen i drikkevann er et høyt prioritert område i Sverige nå. Mange steder i den nordlige delen av landet tas nå prøver fra grunnvannsbrønner. Også uran i drikkevann er høyt prioritert, sier seniorgeolog Olle Selinus ved SGU.

For arsen, som blant annet er kreftfremkallende, er det satt en grenseverdi på 10 mikrogram per liter. Halvparten av de undersøkte brønnene har høyere verdier enn det.

– Drikker man av det, er man utsatt, sier Selinus, som mener at grensen derfor burde vært lavere.

De høyeste arsen-nivåene ligger i Västerbotten, men forskerne har skravert Sverige-kartet med arsen-flekker mange andre steder.

Livsviktig – og livsfarlig

Det finnes livsnødvendige stoffer og metaller i naturen som vi ikke kan klare oss uten. Dette gjelder kalsium, magnesium, kalium, natrium, krom, kobber, fluor, jod, jern, mangan, molybden, selen og sink. Stoffene kan være livsviktige i visse konsentrasjoner og giftige i andre. Det finnes også stoffer som vi ikke trenger, og som bare er skadelige, for eksempel arsen, kadmium, bly og kvikksølv.

Fluor i ubalanse

Den mest kjente sammenhengen mellom naturmiljøet og sykdom hos mennesker her i landet er de mange tilfeller av tannråte på grunn av lavt innhold av fluor i drikkevannet. Sammenhengen mellom struma og for lite tilgang på jod via mat og drikke er godt kjent. Både jod og fluor er viktige sporelementer, og helseskader kan forekomme både ved for lite og for mye inntak.

Mer enn 200 millioner mennesker verden over drikker vann med fluor langt over grenseverdiene satt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Særlig der drikkevann hentes fra grunnvannsbrønner i fjell med høyt fluorinnhold, er det påvist tilfeller av marmorering, eller mørke flekker på tannemaljen. Fluorforgiftning kan også gi sterkt deformerte ben, ledd og ryggsøyle.

Syke av selen-mangel

På 30-tallet ble det rapportert fra Kina om en sykdom, som etter hvert fikk navnet Keshan-syken. Det var en hjertemuskelsykdom som opptrådte i et stort område fra sydvest til nordøst i Kina. Først på 70-tallet  bidro blant andre geologer, til å peke ut årsaken: Mangel på selen hos dyr og mennesker. Det skyldtes for lave nivåer av selen i vann og jord, som igjen hang sammen med svært lave nivåer i berggrunnen. Kilde: SGU

Fra kull til chili

I Guizhou-provinsen I Kina er chillipepper og mais viktige næringskilder – og en viktig kilde til arsenforgiftning. Innhøstingen skjer om høsten. Kjølig og fuktig vær gjør at folk trekker innendørs for å tørke avlingene. Chillien henges opp i taket, over de åpne, kullfyrte ovnene. I denne regionen inneholder kullet høye konsentrasjoner av arsen. Her, og mange andre steder i Sør-Kina, lider derfor tusener av mennesker av kronisk arsenforgiftning.

Totalt i hele det enorme landet kan et par hundre millioner mennesker risikere arsenforgiftning på grunn av høyt arsen-innhold i kullet. I enkelte byer er store deler av befolkningen rammet av kreft.

De siste årene har mange fått utlevert enkelt testutstyr for å måle om arsen finnes i kullene de skal bruke. Det betyr at man får noe bukt med problemet, og enkelte gruver er stengt. Men for alt for mange er det allerede for sent. Skaden har skjedd. I Kina har forskere oppdaget de første tilfellene av koldbrann, som også kan skyldes arsenforgiftning.

I tillegg til høye arsenkonsentrasjoner, er kullene også fulle av fluor. Konsekvensen er at mange millioner kinesere er rammet av ulike former for fluorose.

Jordspisere – geofagi

Geofagi, som betyr en tilbøyelighet til å spise jord eller leire, har også stor interesse innen geomedisin. Det er relativt utbredt, spesielt i en del afrikanske land, i Syd-Amerika, og deler av Asia – men også i Europa. Det er vanligst blant gravide kvinner og en del barn, men forekommer i alle aldersgrupper og hos begge kjønn. Sikre forklaringer på fenomenet finnes ikke. I flere europeiske land der innvandrere har åpnet butikker, selges importert jord som fødevarer.

Når vulkanene våkner

Bergartene som utgjør grunnsteinene i jordens overflate er satt sammen av mineraler som igjen består av grunnstoffer, herunder mange skadelige metaller. Vind, vann og vær sørger for at berggrunnen forvitrer. Mineraler og metaller vaskes ut og spres til grunnvann og jord der avlinger dyrkes og husdyr beiter. Eller de kan ligge som tikkende, men passive, geokjemiske bomber. Inntil noen bestemmer seg for å sprenge ut en tomt, eller bore en brønn.

Eller til Moder Jord selv begynner å røre på seg, ved å sørge for skred og ras – eller ved å vekke en vulkan. Mount Pinatubo på Filippinene som hadde utbrudd i 1991, slapp ut 20 millioner tonn svoveldioksid, 800 000 tonn sink, 600 000 tonn kobber, 1000 tonn kadmium, 300 000 tonn nikkel, 550 000 tonn krom, 800 tonn kvikksølv og 10 000 tonn arsenikk. I løpet av to døgn.

Dette er bare ett av mange vulkanutbrudd, men det forteller noe om hvilke stoffer som settes i bevegelse. Man regner med at 60 vulkaner har utbrudd hver dag. Og da er ikke de mange utbruddene som skjer på havbunnen regnet med.

Om vulkanstøv er tøffe saker, kan også ørkenstøv skape helseproblemer. Det er først de siste årene at forskere er blitt klar over at støvstormer fra Gobi-ørkenen og Sahara påvirker store deler av kloden, inkludert oss her oppe i Skandinavia. Mens man før trodde at det bare var sykdomsfremkallende partikler som fulgte med vinden, har forskere påvist at partiklene kan føre med seg mer enn 130 mikroorganismer på sin ferd over hav og kontinenter. Jordsopp-sporer, tungmetaller som arsen og kvikksølv og giftige plantevernmidler kan også transporteres i støvskyene.

Strålende gruvegrunn

Der det finnes uran – og dermed radon, kan man også støte på det sølvhvite, radioaktive metallet thorium. Som i Fensfeltet i Telemark, som er et gammelt gruveområde, er det registrert sterk strålingsintensitet på deler av overflaten. Feltet består av vulkanske bergarter.

I fjor vår anbefalte NGU-forskere en vurdering av eventuell helsefare for befolkningen. Området er regulert for boliger, men bygging krever særskilte tiltak for å begrense stråledosene. Store deler av feltet har «naturlig strålingsisolasjon» i form av tett leire og ugjennomtrengelig myr. Det betyr at høye thorium- og urankonsentrasjoner kan ligge skjult. Graving av byggegroper på steder med tynne leirelag kan føre til økt stråling ved at de radioaktive bergartene avdekkes eller flyttes på.

Derfor anbefaler geologer at man bør la områder ligge urørt, dersom man vet de inneholder giftige forbindelser som kan komme ut i vassdrag og sjøer.

Dosen som avgjør

Gjennom 4,6 millarder år har jordkloden blitt et sted med ekstreme variasjoner i livsmiljø. Lokale konsentrasjoner av alvorlige sykdommer kan skyldes variasjoner i berggrunn, løsmasser og grunnvann, men geologiske prosesser som vulkanutbrudd og jordskjelv kan også representere risiko. Planter og dyr er tilpasset den naturlige fordelingen av kjemiske stoffer i berggrunn og løsmasser.

Medisinsk gelogi, eller geomedisin, betegnelsene er nye, men kunnskapen om at geologiske materialer og prosesser kan ha betydning for menneskers og dyrs helse er flere tusen år gammel. Allerede for 2400 år siden oppdaget Aristoteteles blyforgiftning hos gruvearbeidere. For mer enn 2000 år siden beskrev kinesiske folkemedisinere medisinsk bruk av 46 forskjellige mineraler.

Mot slutten av middelalderen utviklet sveitseren Theophrastus Bombastus von Hohenheimen (1493-1541), bedre kjent som Paracelsus, kirurgiske metoder og var en kløpper i medisinsk kjemi. Han syslet også med alkymi og astrologi.

De fleste av oss vet at man kan drikke seg i hjel på det reneste, klareste kildevann, eller at en vitaminbombe som broccoli også er dødelig, i overdrevne mengder.

Det er essensen i dette Paracelsus har formulert så vakkert i giftlærens viktigste læresetning: «Alle stoffer er giftige. Det er ingen som ikke er giftige. Det er mengden som avgjør, som skiller mellom giften og legemiddelet».

Noen stoffer – og hvordan de kan påvirke helsen vår

PCB: Polyklorerte bifenylforbindelser. Kan gi flere typer kreft, skader på immunsystem, foster og forplantningsevne. Kan også gi redusert læringsevne.
Kadmium: Metall som samles opp i kroppen, kreftfremkallende, kan skade nyrer og beinvev, mulig også forplantningsevne og foster. Oppkonsentreres i næringskjeden.
Bly/blyforbindelser: Giftige for mennesker og dyr. Hoper seg opp i organismer, kan gi kroniske skader på nerve- og immunsystemet. Kan gi kroniske skader på nervesystemet og immunsystemet. Kan gi fosterskade, og mulig fare for redusert forplantningsevne.
Kvikksølv: Meget giftige for mennesker og dyr. Skader nervesystemet, særlig hos foster der det kan gi hjerneskade. Oppkonsentreres i næringskjeden
Krom: Seksverdige kromforbindelser er meget giftige for vannlevende organismer, er kreftfremkallende, allergifremkallende, gir skader på arvestoffet, fosterskader og kan skade forplantningsevnen.
Kobber: Kobber i form av vannløselige salter er meget giftige for vannlevende organismer og hoper seg opp (bioakkumulerer) i enkelte planter og virvelløse dyr.
Arsen: Vanlig grunnstoff på jorden. Enkelte forbindelser er kreftfremkallende. Karakteristisk for kronisk arsenforgiftning er hyperkeratose i håndflater og fotsåler, pigmentforandringer og øyebetennelser/katarr.
Radon: Radioaktiv edelgass som dannes når radium brytes ned. Radium og radon er datterelementer av uran, som finnes i varierende mengder i berggrunn – som alunskifer, og radiumrike granitter. Kan virke kreftfremkallende, mulig påvirkning på multippel sklerose.
Thorium: Sølvhvitt, radioaktivt metall, som forekommer i små mengder i de aller fleste berg- og jordarter. Kontakt med thorium på hud og i lunger kan føre til økt fare for kreft i lungene, bukspyttkjertel og blodet. Får man stoffet i seg kan det føre til leversykdommer.

Skrevet av Sølvi Waterloo Normannsen

Newer Post
Older Post

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X