Strukturer fra Barentshavet på MarsBildet til venstre viser oppbyggingen av en gasshydratpingo med tilførsel av gass fra dypere lag. På et tidspunkt blir trykket for høyt, og en utblåsning resulterer i et krater. Illustrasjon: Modifisert fra Andreassen et al., 2017

Strukturer fra Barentshavet på Mars

Nedfrosset gass i Arktis kan lære oss om forholdene på den røde planeten.

Metan (CH4) er et organisk molekyl som eksisterer i gassform i jordas atmosfære, og under jordas overflate som gasshydrat. Dette er en fast, isliknende blanding av metan og vann som dannes ved lav temperatur og relativt høyt trykk.

Metanhydrater finnes hovedsakelig langs jordas kontinentmarginer på havdyp under ca. 300 m og i polare områder der temperaturene er lave.

De siste årene har vi lært at områder som tidligere lå under tunge isdekker under istidene representerer en spesiell type gasshydratmiljø.

Disse områdene, hovedsakelig på høye breddegrader i Arktis og Antarktis, har blitt lokalisert ved hjelp av ny og bedre teknologi for prøvetaking og kartlegging av gasshydratforekomster og metanlekkasjer.

Vi har sett at gasshydratene i disse miljøene er konsentrert i domer (gasshydratpingoer) på havbunnen. En rekke av disse har blitt kartlagt på havbunnen sør for Svalbard.

Ved stor temperaturøkning eller trykkreduksjon vil gasshydratene destabiliseres, og domene kollapser og danner store kratere på havbunnen. Hundrevis av havbunnskratere av denne typen er kartlagt i Barentshavet, og i og rundt disse ser vi fortsatt store metanlekkasjer den dag i dag.

Metanlekkasjer fra gasshydrater er et høyaktuelt tema i forbindelse med pågående undersøkelser av planeten Mars, der forskere nylig har dokumentert utslipp av metan både med NASA-roveren Curiosity, med satellittmålinger og via teleskoper fra jorda.

Dette er et utdrag fra en artikkel i serien Dette visste du ikke … skrevet av Karin Andreassen, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.

Les hele artikkelen på geoforskning.no

X