Et geologisk og arkeologisk utstillingsvindu Utsikt fra Stordfjellet mot Kvinnherad i øst. Foto: Samarbeidsrådet for Sunnhordland/Linn Therese Vinje

Et geologisk og arkeologisk utstillingsvindu

Med en lang rekke geologiske severdigheter spredt over 8 kommuner, har Geopark Sunnhordland som første i Norge fått status som nasjonal geopark.

– Dette er en milepæl for Sunnhordland som løfter frem den betydningen geologien har hatt for menneskene her gjennom 11 000 år, sier Brynjar Stautland, prosjektleder for Geopark Sunnhordland, som ble offisielt åpnet i september i fjor.

Åpningen fant sted ved Moster Amfi som er bygget nedi et gammelt marmorbrudd. Bygget er et samlingspunkt for kulturarrangementer, men fungerer også som utstillingsvindu for regionens geologiske historie og menneskets utvikling og virke i regionen. Moster Amfi fungerer som parkens hovedsete.

Det var i desember 2018 at det ble klart at Geopark Sunnhordland som den første i landet skulle få nasjonal geopark-status. Norsk komité for geoparker og geoarv godkjente søknaden.

Norge har fra tidligere 2 geoparker med status som UNESCO Global Geopark; Gea Norvegica (Vestfold og Telemark) og Magma Geopark (Vest-Agder og Rogaland). Nylig fikk også Trollfjell Geopark (Helgeland) denne statusen (GEO 05/19: «En trolsk opplevelse»).

UNESCO Global Geopark er en gjevere status enn nasjonal geopark, og Norsk komité for geoparker og geoarv har allerede gitt anbefalinger som hvordan også Sunnhordland kan oppnå en plass i toppsjiktet.

Bakgrunnen for statustildelingen er selvsagt alle de geologiske og arkeologiske severdighetene som de 8 kommunene innenfor geoparken har å tilby.

Geoparkens «hovedportal», Moster Amfi, er bygget rundt et gammel marmorbrudd. Inngangen ved scenen leder inn i den underjordiske, geologiske delen av museet. Foto: Ronny Setså

Historien

– Både Jordas og menneskets historie skal fortelles gjennom geoparkens attraksjoner, påpekte Stautland under et geoturismeseminar i Stord dagen før åpningen av parken.

– De første sporene etter mennesker i denne regionen strekker seg tilbake til 11 300 år før nåtid, og landskapet, ressursene og nærheten til storhavet har vært styrende for den kulturelle utviklingen.

Den geologiske historien strekker seg så klart mye lenger tilbake i tid enn menneskets tilstedeværelse. Litt forenklet kan Sunnhordland sies å bestå av tre geologiske provinser der Hardangerfjorden utgjør et skille.

Mennesket og geologien

Sunnhordland har en lang og rik historie knyttet til steinbrudd og gruver. Utvinning av gull er kjent både fra Sveio og Bømlo, og flere av kommunene har lokaliteter hvor det er utvunnet granitt, marmor og kleberstein. Én av lokalitetene med marmor er Moster Amfi.

Bømlo har foruten sine gullforekomster også gjort seg kjent som Sørvestlandets «råstoffsenter» under steinalderen.

– Grønnsteinsbruddet på Hespriholmen var leverandør av materialer som ble brukt til å tilvirke økser. Denne «bedriften» bestod i 5 – 6 000 år – et ufattelig langt tidsspenn, fortalte Stautland.

Stautland nevnte også at det til samme tid ble brutt ryolitt (lavabergart) på fjellet Siggjo til produksjon av pilspisser.

I over 100 år (1864-1969) var svovelkisgruvene på Litlabø ved Stord en hjørnesteinsbedrift i regionen. Kisen var av sedimentært opphav og fri for kobber. Til sammen finnes det rundt 80 kilometer med horisontale gruveganger rundt den 750 meter dype vertikale sjakten under heistårnet.

Gruvene er i dag et museum, og deler av gruvegangene har blitt restaurert og åpnet for besøkende.

Les hele saken på geoforskning.no

Older Post
X