Godt sommerbeite

Glideplanet for de enorme skyvedekkene som kom inn over Norge under den kaledonske fjellkjededannelsen gir et godt næringsgrunnlag.

Fjellvandrere på tur gjennom Skarvheimen kan ikke unngå å sette føttene på fyllitt. Med sin mørke farge, «skinnende» overflate og knudrete form er denne bergarten ganske lett a kjenne igjen.

Fyllitt er opprinnelig en sedimentær bergart. Prosessen startet tidlig i den geologiske perioden kambrium da leire ble avsatt i et hav på kanten av det nedslitte, baltiske skjoldet. Geologene kjenner alderen på grunn av flere fossilfunn. Dessuten vitner fossilene om et varmt hav og tropisk klima.

Etter hvert ble leiren omdannet til leirskifer, og under den kaledonske fjellkjededannelsen – for ca. 420 millioner år siden – fikk den myke skiferen en viktig rolle. Den ble glideplan for de enorme skyvedekkene som «vandret» fra nordvest mot sørøst. Det var også da bergartene ble omdannet fra leirskifer til fyllitt.

Den lettsmuldrende fyllitten, ofte omtalt som «råtafjell», gir grunnlag for en rik fjellflora med mange næringskrevende planter. På Hardangervidda og andre steder i fjellet har områder med fyllitt derfor vært brukt som sommerbeite.

September måned

X