Kartlegger den geologiske arven Forsker Gurli Meyer monterer 360-graderskameraet for å dokumentere strandlinja i Trondheim. Det var hit havet nådde etter siste istid. Foto: Gudmund Løvø

Kartlegger den geologiske arven

– Vi ønsker å bruke Trondheim sentrum som et utstillingsvindu for hva vi også kan finne i andre deler av Trøndelag. Det er viktig å se og oppleve de geologiske kvalitetene i landskapet vi til daglig beveger oss i, sier prosjektleder og forsker Tine Larsen Angvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), skriver ngu.no.

Derfor har NGU-forskere satt seg fore å samle og undersøke små og store geologiske attraksjoner langs gater og stier i Trondheim sentrum. De skal utvide en database for geologisk arv og lage et digitalt kart med 360-gradersopplevelse, supplert med bilder, informasjon og fun facts for folk flest.

Istidshistorie

Prosjektet er en liten del av programmet «Geologiske ressurser i Trøndelag», hvor Trøndelag fylkeskommune og NGU arbeider sammen for å få en bedre oversikt over de geologiske ressursene i fylket.

– Vi tar for oss steder folk kjenner til, samtidig som lokalitetene kan ha en særskilt verdi og være av interesse for forskning, forklarer forsker Gurli Meyer mens hun fotograferer strandlinja i Bymarka i Trondheim. Her sto havet etter siste istid, 175 meter over dagens havnivå, etter at isen hadde smeltet og før landet langsomt begynte å heve seg igjen.

– Når den virtuelle presentasjonen er ferdig, kan folk klikke seg inn på strandlinja og følge stien en strekning, enten hjemme i stua, på mobiltelefonen eller ute i terrenget. De kan oppleve geostedene i 360 grader, og lese om havnivåendringer, istider og landheving, sier Meyer.

Les hele historien på ngu.no.

 

X