Ureist stein på Operastranda Foto: Njål Hagen

Ureist stein på Operastranda 

Hovedstadens nye “sydenstrand” er bygget opp av gjenbrukt norsk naturstein. Noe av steinen er lokal, noe er kortreist og noe hentet hjem etter å ha vært brukt i København i vel hundre år.   

På tomta hvor Nyland mekaniske verksted en gang lå, er det nyeste rekreasjonsområdet i Oslo etablert. Det gamle industriområdet er for lengst borte, og området er blitt en del av det nye Bjørvika hvor det er bygget tusenvis av kvadratmeter med boliger, butikker, spisesteder, kulturinstitusjoner og flere badeplasser.   

Hellene i gangveien er av forskjellige bergarter og lagt slik for å ta opp mønsteret i fasaden på operaen. Storgatesteinen er opprinnelig levert fra et norsk brudd og har ligget i en gate i København i om lag hundre år. Den ble hentet hjem til prosjektet med Operastranda. Foto: Njål Hagen

Samme som Monolitten 

Oslo markerer seg stadig mer og mer som badeby, og siste tilskudd er Operastranda, som er anlagt rett utenfor operaen. Stranden og operaen ligger på restene av det som en gang var Norges største skipsverft, og her som i hele Bjørvika-området, har det vært behov for å håndtere mye forurensede masser.

Men det var ikke bare uønskede masser entreprenøren fant etter hvert som de gravde seg nedover. To meter under eksisterende terreng ble det funnet 40-50 kvadratmeter med storgatestein. Steinen ble gravd opp, renset og er nå brukt i gangområdene på strandområdet.  

– Den er ikke kortreist, den er ureist, sier Solveig Torp, prosjektleder i Braathen Landskapsentreprenør AS. Torp forteller at den gamle storgatesteinen er Iddefjordsgranitt, som for øvrig er samme granittforekomst som er brukt i steinskulpturene i Vigelandsparken. Granitten har fått navnet sitt fra Iddefjorden ved grensen til Sverige, og er brutt i et stort granittmassiv lengst sør i Viken (tidligere Østfold).  

Prosjektleder Solveig Torp, Braathen Landskapsentreprenør AS. Foto: Njål Hagen

Les også: Nasjonalbergart – Iddefjordsgranitt 

Sporet opp lokal granitt 

Det er ikke bare storgatesteinen fra gamle Nyland mekaniske verksted som er lokal. Riktignok er de andre steinmassene ikke ureiste, men mesteparten er gjenbrukt og kortreist. I oppbyggingen mellom gressletten og sandstranden er det brukt Grorudgranitt (nordmarkitt)  og Drammensgranitt som er hentet fra gamle gårder og kaifronter i nærområdene til Oslo.  

– Vi har brukt kontaktnettet vårt, lett på gamle gårder og søkt i annonser på Finn.no for å spore opp gamle granittblokker, sier Solveig Torp. De fant en meter her og en meter der, og Torp forteller at hun synes det var gøy at de fikk det til, men at det var mye arbeid å finne nok stein til den vel hundre meter lange stranden.  

Storgatesteinen på bildet dukket opp i forbindelse med gravearbeidene på området. Den har tidligere ligget på kaiområdet til Nyland mekaniske verksted og blir gjenbrukt på den nye stranden. Foto: Njål Hagen

Det er omtrent bare i tilknytning til de gamle granittblokkene at det er brukt ny og importert stein.  

– Det er flere steder vi har brukt importert stein, men det er kun produksjonssteinen fra Portugal som er ny, sier Torp. Den portugisiske steinen er lagt oppå de gamle granittblokkene for å få en avrundet og «myk» overflate.

Når Torp nevner at de har lagt importert stein flere steder, så sikter hun blant annet til steinen de har hentet opp fra Danmark. Dette er storgatestein fra København som i sin tid ble levert fra brudd i Norge, og som har ligget i gater i den danske hovedstaden i om lag hundre år.  

Sand fra Svelvik ved Drammensfjorden og gamle blokker med Røyken- og Grorudgranitt som er hentet fra nærområdene til Oslo. Toppsteinen er importert fra Portugal. Den er brukt for å få en avrundet og “myk” overgang mellom de forskjellige sonene på stranden. Foto: Njål Hagen

Sand fra Drammensfjorden 

Stranden er delt i to med en molo av Grorudgranitt. Nærmest operaen er barnestranda, og det er her mesteparten av sanden er. Her er det også en nedre sperrekant av steinmasser for å forhindre utglidning av sanden under vann. På den andre delen av stranden er bunnen dekket med mer stein enn sand.  

Sanden som er lagt ut på stranden er fra sandtakene til Svelviksand AS ved Verket langs Drammensfjorden og Kilemoen på Ringerike.  

Det er Bjørvika Utvikling, Hav Eiendom og Oslo S Utvikling som står bak prosjektet med den nye badestranden, og Braathen Landskapsentreprenør AS er utførende entreprenør. Operastranda har blitt finansiert gjennom et såkalt infrastrukturbidrag. Det innebærer at alle som bygger i Bjørvika betaler inn i en pott når de skal bygge. Denne pengepotten brukes til å bygge alt som er mellom byggene i Bjørvika.  

Prosjektet har vært ledet av Hav Eiendom, som eier brorparten av eiendommene i Bjørvika. Hav Eiendom er et aksjeselskap heleid av Oslo Havn KF, som er et kommunalt foretak underlagt Oslo kommune. Kostnadene ved byggingen av Operastranda er ca. 25 millioner kroner. 

Fra tiden det var industri i Bjørvika. Nyland mekaniske verksted ble lagt ned i 1971. Foto: Oslo Museum.

X