-Jeg var overbevist om at han ønsket å snakke om ostetollen, men nei, han var mer opptatt av mineralstrategien, hvordan vi tenkte og hvilken rolle vi ville ta i Europa.
Med glimt i øyet fortalte Terje Aasland (Ap), første nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite, om et møte han som leder av Næringskomiteen i forrige stortingsperiode hadde med EUs ambassadør til Norge. Aasland var klar til å motta kritikk mot ostetollen og hadde forberedt seg godt på dette temaet. Han var imidlertid ikke forberedt på at ambassadøren ville snakke om norsk mineralstrategi. Ambassadørens utgangspunkt var Europas manglende adgang til mineralressurser. Det er et stort misforhold mellom hva som blir tatt ut og hva som blir brukt.
Aasland ville med denne anekdoten fortelle at vi ikke vier næringen nok oppmerksomhet, at vi rett og slett er for lite opptatt av bergindustrien og den plassen den har i samfunnet.
-Mineralnæringen er viktigere enn vi selv aner, presiserte han.
Fortsatt olje og gass
Aasland holdt innledningsforedraget på bergindustriens Høstmøte i Trondheim i oktober. Med erfaring fra Næringskomiteen, samt at han var aktivt med i utarbeidelsen av Mineralstrategien, var han et naturlig valg som innleder.
-Vi har nå 120 000 arbeidsledige, det høyeste på tallet på 22 år, fordi vi lenge har vært veldig avhengige av den aktiviteten som olje- og gass-sektoren representerer, påpekte han.
Den nye situasjonen minner oss om at tiden nå er inne til å bygge opp flere muligheter, samt sikre oss at vi ikke så ensidig lener oss på olje og gass, slik vi faktisk har gjort.
Han la imidlertid til at oljebransjen kommer til å bety enormt mye i mange tiår fremover. Argumentet hans er at investorene ikke kommer til å forlate posisjonene sine. Men trykket vil forflytte seg til andre bransjer. Aasland leder selv det industriutvalget som Arbeiderpartiet oppnevnte i februar, der oppgaven er å se på de industrielle mulighetene for landet vårt.
Bakteppet er blant annet at vi er et land som er rikt på naturressurser, og at vi i dag forvalter disse ressursene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling.
Aasland trakk frem 10 fokusområder for næringspolitikken:
- Arbeid til alle er viktig, og fordi mineralnæringen gir muligheter over hele landet, må den inkluderes som et viktig element i industripolitikken.
- Myndighetene må komme tettere på næringen, og derfor bør det opprettes et permanent kontaktutvalg mellom staten/regjeringen og næringen.
- Beslutningsprosessene må gjøres mer investeringsvennlige, noe som betyr at tiden det tar fra man søker om tillatelse for et prosjekt til endelig svar foreligger må reduseres vesentlig.
- Beslutningsprosessene må effektiviseres gjennom et bedre forhold mellom kommune, fylke og stat, og Direktoratet for mineralforvaltning må styrkes for å kunne bistå kommunene.
- Myndighetene må være tydelig på næringens fremtidsperspektiv for å sikre god kapitaltilgang.
- Utdanningen i relevante fag for næringen må styrkes for å kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
- Alle fylker må ha fylkesgeologer, og det geologiske kartleggingsarbeidet må forseres.
- Iverksette konkrete forskningsprosjekter med hensyn på resirkulering og gjenvinning, samt finne løsninger som kan erstatte deponeringsbehovet.
- Forskning og analyser av mineralnæringens muligheter må forsterkes.
- Basert på mineralstrategien bør det utarbeides en egen stortingsmelding om mineralnæringens plass i et fremtidig verdiskapende Norge, der mål omgjøres til konkrete tiltak.
Uforutsigbarheten er et problem
Aasland refererte til den nye mineralloven som trådte i kraft i 2010 (GEO 03/2009; «Ny minerallov – tross protester»). Hensikten med den er blant annet å stimulere til økt kartlegging av mineralressursene. Loven ble så etterfulgt av Mineralstrategien i 2013 (GEO 03/2013; «Skattejakten har begynt»). Den setter fokus på hvordan det kan legges til rette for mer verdiskaping i næringen.
-Vi må nok erkjenne at ikke alt «løsnet» den gangen. Vi har fortsatt en jobb å gjøre, og vi mangler konkrete tiltak.
-Men vi har et flott utgangspunkt, med både kompetanse og ressurser som verden etterspør.
Aasland mener at vi likevel lar tilfeldighetene råde. Han trekker spesielt frem dårlig kartlegging av ressursene, for lang saksbehandlingstid og for lite forutsigbarhet.
Han la heller ikke skjul på at det er krevende å få internasjonal interesse for den norske mineralindustrien pga. lange og uforutsigbare behandlingsprosedyrer.
Arbeiderpartipolitikeren er også opptatt av at vi tar kartleggingen av de geologiske ressursene alvorlig, fordi vi trenger dem i et moderne samfunn, men også fordi vi ikke må bygge dem ned med boliger, industri og infrastruktur.
-Det vi gjør i dag må ikke ødelegge for verdier og ressurser vi trenger i morgen. Derfor er kartlegging viktig, påpekte han.
Foto: Halfdan Carstens
En grønn fremtid
Aasland mener at mineralnæringen hører med i lavutslippssamfunnet.
-Mineralindustrien har derfor en naturlig plass i debatten om hva vi skal leve av i fremtiden.
Han nevnte mineralenes bidrag til mer varige produkter, mer energieffektive produkter, samt utvikling av produkter vi i dag ikke vet om, men som kommer til å prege vår fremtid.
Han minnet også om at vi er avhengige av en lang rekke mineralske råstoffer for å bygge miljøvennlige produkter, så som kvarts i solceller, neodym i vindmøller og litium og grafitt i elbil-batterier.
Derfor liker han at næringsministeren har løftet frem mineralnæringen som en satsingsnæring, men – hevder han – nå må hun levere.
-Det er nødvendig med konkrete tiltak. Vi må ta i bruk nye teknologiske muligheter, og vi politikere må bidra gjennom en aktiv næringspolitikk.
-Og vi må huske på at mineralstrategien har som ambisjon at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige.
Næringspolitikeren Terje Aasland er også opptatt av våre moralske forpliktelser, og han avsluttet med følgende kraftsalve, til ettertanke for flere enn de som jobber i bergindustrien.
-Europa kan ikke være storforbrukere av mineraler samtidig som vi unnviker å utvikle ressursene til eget forbruk.