Åpnet CO2-feltlabAlexandra Bech Gjørv, adm. dir. i SINTEF, åpner Svelvik CO2 Field Lab på en grå høstdag. Medbragte effekter lyste opp. Foto: Halfdan Carstens

Åpnet CO2-feltlab

I et 10 000 år gammelt delta skal SINTEF gjøre forsøk med injeksjon og monitorering av CO2.

Det manglet ikke på effekter da SINTEF stod for den formelle åpningen av Svelvik CO2 Field Lab.

To SINTEF-ansatte blåste først en nykomponert fanfare, og deretter kastet SINTEF-sjefen Alexandra Bech Gjørv tørris (CO2) i et vannkar, slik at røyken stod høyt til værs.

Stor jubel!

Hovedformålet med CO2-feltlabprosjektet (ECCSEL) er å øke sikkerheten ved CO2-lagring ved å skaffe tilveie kunnskap om hvordan man best mulig kan overvåke bevegelsen av CO2 i geologiske formasjoner i stor-skala CCS-prosjekter.

Dette vil blant annet gjøre forskerne i stand til å oppdage mulige lekkasjer av CO2 på et tidligst mulig tidspunkt.

Svelvikryggen er valgt som et feltlaboratorium hvor CO2 kan bli injisert ned i en sandformasjon i en velkontrollert og godt karakterisert geologisk enhet. Karbondioksid vil bli injisert for å oppnå en konsentrasjon av CO2 i undergrunnen som kan sammenlignes med en lekkasje fra et reelt lager.

SINTEF boret i sommer 5 brønner, 1 injeksjonsbrønn ned til 65 meter og 4 monitoreringsbrønner ned til 100 mter. Omfattende instrumentering er lagt til utsiden av foringsrørene.

Svelvik CO2 Field Lab ligger midt inne i et stort sandtak som produserer sand hovedsakelig for Oslo-markedet. Foto: Halfdan Carstens

“A small-scale CO2 field laboratory was established at Svelvik, Norway during 2009-2013. The original intent was to use the field lab for CO2 migration monitoring studies. Findings during the construction of the lab and during the initial experimental campaign indicated that the field lab is better suited for research on monitoring of CO2 storage. The suitability of the field lab for such research was further confirmed in 2013 by feasibility studies based on CO2 injection simulations and sensitivity studies for various geophysical methods.

Since 2017, SINTEF is working, within the ECCSEL consortium, on upgrading the field lab with additional monitoring wells, instrumentation for cross-well seismic and ERT, and trenched DAS cables. The upgrade of the lab will be completed in spring 2019, and several new research projects have plans for experiments.

The first new experimental campaign will be conducted during 2019 within the Pre-ACT project with the objective to produce field data and develop methods for quantification and discrimination of pressure and saturation changes in the subsurface, caused by CO2 injection,” skriver SINTEF-forskere i en vitenskapelig artikkel fra 2018.

Anja Sundal fra Universitetet i Oslo forklarer geologien i Svelvikmorenen. Cathrine Ringstad (t.v.), seniorrådgiver i SINTEF, og Kristin Hestnes, daglig leder i Svelviksand, følger med.

Les også “Sporet CO2 i sandtak

Sandtaket ved Svelvik er et delta som ble avsatt i havet rett foran innlandsisen, som gjorde et opphold i tilbaketrekningen her mot slutten av siste istid. Deltaet er bygd opp av avsetninger som ble ført med smeltevannselver ut til brefronten. Avsetningene er såkalte israndavsetninger, dette er avsetninger av morenemateriale eller breelvmateriale langs breranden. Isfronten stod helt inntil deltaets nordside, som på den måten ble støtet opp av isen. Denne bratte nordskråningen kalles en iskontaktskråning.

Morenen, eller deltaet ved Storsand, kan følges som flere mindre morener over Hurumlandet til Svelvik. Her har løsmassene bygd seg opp til nesten 60 meter over dagens havnivå og sperrer nesten av Drammensfjorden. Morenene kan også følges videre østover og inn i Østfold, hvor den mektige Monaryggen er bygd opp til 208 meter over havets nivå.

Svelviksand tar ut sand og grus fra denne avsetningen.

geofunn.no

X