CCS skal redde verdenJørgen Randers mener at temperaturen på Jorda vil stige med to grader fram til 2050, og senere enda mer. For å unngå de skadelige virkningene av endret klima må vi ha en helt ny klimapolitikk. Foto: Halfdan Carstens

CCS skal redde verden

Gjennom hele den profesjonelle karrieren har miljøtanken vært en bærende kraft. Nå er det blant annet CCS han brenner for.
– Jeg har vært en fan av økt satsing på CCS siden 2005, sier Jørgen Randers, professor emeritus ved BI.
I forrige uke holdt han innledningsforedraget på «Teknas CO2-konferanse 2018», der han adresserte hva den historiske rollen vil bli for CCS på planeten vår.
– For det første trenger vi her hjemme CCS for å redusere CO2-utslippene fra sementproduksjon, gjødselproduksjon og søppelforbrenning. Dette vil være helt avgjørende for å dra ned utslippene som ikke stammer fra energiproduksjon, og det samme gjelder resten av verden.
– For det andre trenger vi CCS for å dra ned konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i perioden 2050 til 2150. Det vil kreve 5000 CCS-anlegg fyrt med biomasse (trevirke eller alger), som samtidig med at det forhåpentligvis vil stoppe smeltingen av permafrosten, også vil levere mye av den CO2-fri varmen verden vil trenge.
– For det tredje vil man med CCS kunne konvertere norsk fossilgass til hydrogen uten CO2-utslipp, og dermed gjøre norsk gass til bærekraftig brensel i alle de europeiske gasskraftverkene som trengs som backup for svingende sol- og vindkraft.
Randers tenker stort. Det er det ingen tvil om. Det gjorde han for drøyt ti år siden også. Det var den nå 72 år gamle professoren som den gang foreslo for Jens Stoltenberg å kalle utviklingen av CCS i industriell skala for Norges Månelanding. Det angrer han ikke på.
– Det er fortsatt riktig at CCS er og blir verdens månelanding, sier han.
I allmennheten er Randers mest kjent for at han ledet Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) som i 2006 la fram 15 forslag til å redusere Norges CO2-utslipp.
– I forhold til utslippene fra norsk territorium i 1990, ville tiltakene redusert klimagassutslipp i 2050 med hele 62 prosent. Elleve år senere er utslippene ca. ti prosent høyere enn i 1990, og omtrent de samme som i 2006.
– Det har vært snakket mye om klimakutt, men lite har skjedd innenfor kongerikets grenser, konstater Randers.
Han summerer opp status på denne måten.
Det har vært god fremgang i industrien, på innblanding av biodiesel, el-biler og el-ferger, og det har vært akseptabel fremgang for havgående vind, og det er bra at vi har fått bygget et testanlegg for CCS. Men det er ingen fremgang i jord- og skogbruket, og i petroleumssektoren har det vært en tilbakegang. Den har økt sine utslipp i Norge, påpeker Randers.
I boka 2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years (2012) skriver han at klimautslippene vil nå en topp i 2035 og være eliminert i 2100. Videre fremholder han at den globale oppvarmingen vil nå +2 °C i 2050 og 2,5 °C i 2075.
– Det er nok til å starte en irreversibel smelting av permafrosten i de påfølgende 500 år – om vi ikke går til aktive mottiltak, som for eksempel biomasse CCS.
Løsningen på det globale klimaproblemet er enkel.
– Vi må rett og slett slutte å bruke kull, olje og gass.
En moderne klimapolitikk består derfor, i henhold til Jørgen Randers, av følgende elementer: 1) Bygge nok vind- og solkraft til å drive verden med fornybar strøm, 2) Elektrifisere transporten – og drive den dels med batteri, dels med hydrogen, 3) Bruke strøm og varmepumper for oppvarming av bygg, 4) Bruke det samme for industriell varme – supplert med forbrenning av søppel og biomasse, og 5) Bruke CCS på alle store punktutslipp i industrien og gjenværende fossile kraftverk.

X