La det strømme! Illustrasjon: Anja Sundal

La det strømme!

Forskning viser at en geologisk felle ikke er nødvendig for å lagre CO2 trygt under havbunnen.

Geologisk lagring av CO2 er et viktig tiltak for at Norge skal kunne oppnå rask reduksjon i klimagassutslipp i tråd med internasjonale avtaler. På norsk sokkel er det identifisert mange områder som er godt egnet for å injisere CO2 ned i porøse, saltvannsfylte bergarter dypt under havbunnen.

For å sikre at gass som deponeres på denne måten aldri slipper ut igjen, samarbeider geologer, kjemikere og matematikere om å lage tredimensjonale datamodeller for å forutsi hva som vil skje med CO2 som lagres i undergrunnen.

Det enkleste lagringskonseptet er å lukke CO2 statisk inne i en geometrisk felle. Forutsetningen er en porøs reservoarbergart (gjerne sandstein) med tett takbergart (for eksempel skifer) over.

Et alternativt lagringskonsept for CO2 er å benytte et skrått reservoar, der en ende ligger dypere enn den andre, og der det ikke nødvendigvis finnes én stor, geometrisk felle. Slike lagringskonsepter er dynamiske, på den måten at CO2 kan forflytte seg oppover mot grunnere deler av reservoaret (langsomt, over titalls til hundrevis av år).

På norsk sokkel har vi flere gode lagringsreservoarer i såkalte skråstilte akviferer (sloping aquifers), der den øverste enden kan være delvis åpen mot havbunnen. Akvifer betyr vannfylt reservoar. Som prinsipp benyttes kun saltvannsakviferer til CO2-lagring (aldri ferskt grunnvann), da disse ikke utgjør en ressurs i seg selv.

Du vil kanskje intuitivt tenke at et reservoar der CO2 får mulighet til å flyte vekk fra injeksjonsstedet er en dårlig idé sammenliknet med et lukket konsept hvor gassen blir værende der den deponeres? Ikke nødvendigvis.

CO2 som injiseres i et skrått reservoar vil riktignok bevege seg sakte oppover langs den hellende takbergarten som følge av oppdrift. Men det at reservoaret mangler forsegling i øverste del, betyr ikke nødvendigvis at gassen vil lekke ut i havet og ende opp tilbake i atmosfæren på sikt (da ville det ikke lenger være et effektivt klimatiltak).

Flere mekanismer bidrar nemlig til å spise opp «elven» av CO2 etter hvert som den forflytter seg.

Les mer på geoforskning.no

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X