Tørre brønner utfordrer

Det startet med seeps. Fortsatte med topografi. Så kom geologene. Nå er det geofysikerne som råder grunnen. Men lykkes de med å finne olje og gass?

I år er resultatet meget labert. Det har ikke blitt gjort ett skikkelig olje- eller gassfunn. Og det til tross for at petroleumsgeologene har mer tilgang til avansert teknologi enn de har hatt noen gang før!
Hva er så årsaken til mangelen på suksess? Hvorfore borer oljeselskapene den ene tørre brønnen etter den andre?
På 1800-tallet gikk oljeleterne etter lekkasjer (seeps) og boret der det piplet olje opp av grunnen. Senere ble noen av de allere største oljefeltene i verden funnet der det var topografiske høyder. Så kom geologene og kartla undergrunnen med bakgrunn i resultater fra outcrops og brønner. I siste halvdel av 1900-tallet ble seismikk allemannseie, og siden har geofysikerne spilt en særdeles viktig rolle i kartleggingen av prospekter. Ny teknologi innen seismikk, men også andre geofysiske metoder, har de siste tiårene fått stadig bredere plass i derisking.
Men hvorfor bidrar ikke dette til magen og gode funn? Kan det være slik at teknologien ikke virker, at den ikke reduserer muligheten for å gjøre funn? Eller er det slik at den ikke blir tatt i bruk?
Dette er spørsmål som vil bli belyst i det kommende seminaret i serien Hydrocarbon Habitats. Vi treffes i Oslo den 22. oktober og i Stavanger den 28. oktober. Etter foredragene vil det bli debatt som professor Martin Landrø ved NTNU leder.
Les programmet for seminaret her
Registrer deg her

X