De store forsvinner ExxonMobil har vært en svært viktig aktør på norsk sokkel gjennom mer enn 50 år. Nå selger selskapet seg helt ut og satser på andre, større hester.

De store forsvinner

Vi står overfor et markert skifte i aktørbildet, skriver Bjørn Vidar Lerøen i en kommentar til at ExxonMobil nå forlater norsk sokkel.

«Det er bekymringsfylt at oljegiganten ExxonMobil forlater norsk sokkel. Bekymringene forsterkes ved at det meste på norsk sokkel åpenbart er til salgs. Det er likevel et lyspunkt at nye selskaper kommer til, men det er beklagelig at flere av de store forlater oss, fordi de har en teknologi og erfaring som vi fortsatt har bruk for. Det overordnede inntrykk er at norsk sokkels attraktivitet er svekket,» skriver Bjørn Vidar Lerøen i en kronikk på nettstedet naeringsforeningen.no.

Norsk sokkel er i dag for store deler en moden petroleumsprovins, men med modenheten følger andre prioriteringer, skriver Lerøen.

«For noen selskaper – i hovedsak de største – blir norsk sokkel mindre attraktiv. Andre øyner derimot nye muligheter.»

Exit Exxon

«Når ExxonMobil nå forlater oss, står vi ved en skillevei. Selskapet var blant de første som søkte om letelisenser på norsk sokkel. Selskapet fikk lisens nummer 001, 002 og 003. Den 19. juli 1966 klokken 08.20 startet selskapet boringen av den første letebrønnen på norsk sokkel i blokk 8/3 i letelisens PL003 med boreriggen Ocean Traveler. Exxon mobil bygde seg opp til å bli et av de største selskapene på norsk sokkel med hensyn til volum.»

«Norsk sokkels attraktivitet er ikke lenger hva den en gang var. Noen vil nok se på dette som en god nyhet, en rask fremrykking mot en total avvikling av petroleumsvirksomheten utenfor våre kyster. Det blir et snevert og kortsiktig perspektiv. De sterke ønsker om en rask avvikling av petroleumsvirksomheten for å få til en overgang til det fossilfrie samfunn, er selvfølgelig et norsk anliggende, men mye, mye mer.»

«ExxonMobils exit fra Norge er tankevekkende, ikke minst i betydningen av at industrien har mange alternativer for å produsere den energi som verden fortsatt vil trenge en god stund,» skriver Vidar Lerøen, blant mye annet, i denne kronikken.

 

 

X