Departementet bestemmer!

Departementet bestemmer!

Hva skjedde med de 26 som var interessert i å bidra med kunnskap og finanser til frontierutforskning? Noen valgte å ikke søke. Andre ble skuffet.

Til sammen 13 selskaper ble tildelt lisens i den 23. konsesjonsrunden. I Barentshavet sørøst – der hele 32 selskaper hadde kjøpt Oljedirektoratets data – var det bare 6 som ble forunt gleden av å være med i jakten på elefanter, mammuter og andre store dyr.
Hva skjedde med de 26 andre som var interessert i å bidra med kunnskap og finanser til frontierutforskning? Noen valgte å ikke søke. Andre søkte og ble skuffet.
Norge har et svært spesielt system for tildeling av lisenser. Dette gjelder både TFO og de nummererte rundene. I etterkant av at søknadene er levert Olje- og energidepartementet, blir de evaluert, og etter noen måneder kommer (kanskje) tilbudet om å være med i gitte lisenser basert på et bestemt arbeidsprogram.
I perioden mellom søknadsfristen og tildelingen har selskapene selvsagt ingen mulighet til å påvirke prosessen. Olje- og energidepartementet er suveren i sine valg med utgangspunkt i blant annet søknadenes tekniske kvalitet, selskapenes finansielle styrke og ev politiske motiver. Det er lenge siden det slutt med ordningen der selskapene kunne kjøpe «brownie points» ved å investere i for eksempel mineralindustrien. Heldigvis.
Den dagen tildelingene foreligger er det umulig å vite hva departementet har tatt hensyn til for å gjøre sine valg. Allmennheten får ingen innsyn i prosessen.
Noen land har lignende systemer for tildeling av lisenser, mens andre har en mer åpen ordning der oljeselskapene tilbyr en viss mengde penger for å få en andel. Den som har det høyeste budet får lisensen. Enkelt og greit. Og veldig transparent.
Det har aldri vært noen diskusjon om det norske systemet. Både myndigheter og oljeselskaper synes å være fornøyd, og merkelig nok har det aldri vært reist en kritisk røst mot den ordningen vi har. Og det til tross for at prosessen er lukket og ikke har et snev av åpenhet i seg. Det er opp til byråkrater og politikere å gjøre presis det de vil. Byråkratene har i dette tilfellet svært stor makt.
Er det slik vi vil ha det i Norge? Et land som krever åpenhet av andre land? Vi insinuerer på ingen måte at det kan være snakk om noen form for uhederlighet, men de valgene som gjøres av myndighetene har vidtrekkende følger for enkelte selskaper, og kanskje burde offentligheten få ta del i denne diskusjonen, samt være med å legge premissene. Det hadde passet godt inn i vårt demokrati.
Dessverre er det nok ingen vilje til å ta denne diskusjonen. Verken hos politikere eller byråkrater. Vi regner derfor med å bli møtt med øredøvende taushet.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X