Det er det all grunn til å ha, for i henhold til Oljedirektoratets ressursrapport (1. september 2009) har det fra norsk sokkel blitt produsert 30 milliarder fat oljeekvivalenter ved utgangen av 2008 (herav 22 milliarder fat olje). Likevel er det fortsatt store mengder olje og gass igjen under Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I henhold til Oljedirektoratets beregninger er det i funn og felt påvist 31 milliarder fat oljeekvivalenter som ennå ikke er produsert. Og ikke nok med det, Oljedirektoratet tror det gjenstår å finne 21 milliarder fat oljeekvivalenter (GEO ExPro, 05/2009; «Optimizing production – implications for resource growth»).
Hvem snakket om «solnedgang» for den norske oljeindustrien?
Med så mye olje og gass nede i bakken er det ingen grunn til å la seg lure av lobbyistene som mener oljealderen er forbi og helst ser at norsk oljevirksomhet avvikles. Det er i stedet viktig å stå på og gjøre mange funn, og deretter tyne mest mulig ut av reservoaret. Slik StatoilHydro nå gjør et iherdig forsøk på gjennom aktiv leting og satsing på økt utvinning (GEO ExPro 04/2009; «Making more and bigger discoveries», GEO ExPro, 05/2009; «4D geophysical data help maximizing recovery»).
Selv om det i løpet av nesten 40 år allerede er produsert 30 milliarder fat oljeekvivalenter på norsk sokkel, er det like mye olje og gass igjen i påviste funn og felt. Oljedirektoratet har også gjort beregninger som viser at det kan gjenstå å finne omtrent like mye olje og gass som vi allerede har produsert.
Bevisst satsing
Tove, geolog med utdannelse fra NTH, har imidlertid en litt annen innfallsvinkel for sin optimisme. Den dreier seg ikke om prognoser, basert på geologiske studier og kompliserte beregninger, den dreier seg om harde fakta. At tallenes tale viser at selskapet fortsatt er i stand til å gjøre funn både på grunt og dypt vann, og at det blir gjort funn i umodne så vel som i modne områder av norsk sokkel.
– Vi har gjort mange, gode funn de to siste årene, sier hun med ettertrykk.
– Og det gjør noe med hva vi tror vi kan få til, legger hun til
Påstanden underbygges med solid tallmateriale. Siden fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydro 1. oktober 2007, har det nye selskapet boret 75 letebrønner. Tallet inkluderer både undersøkelsesbrønner («wildcats») og avgrensningsbrønner («appraisal wells»), og det omfatter brønner i jomfruelige områder i Barentshavet, brønner på dypt vann i Norskehavet, så vel som brønner tett opp til modne felt hvor det allerede finnes produksjonsinnretninger, både i Nordsjøen og i Norskehavet. Men det er altså ikke antall brønner som teller. Det er resultatet alle er interessert i.
– Vi kan slå fast at funnraten har gått kraftig opp de siste to årene, men ikke nok med det, vi ser også at størrelsen på funnene øker, noe som er stikk i strid med hva mange hadde forventet.
– Når vi slår sammen egenopererte, som det er flest av, og partneropererte brønner, ender vi opp med 54 funn i løpet av knapt to år. Det er en økning fra 8 funn i 2006 og 16 funn i 2007.
Volumer er det også blitt. Mange bekker små gjør som kjent en stor å. Norsk og internasjonal utforskning bidro i fjor med til sammen 800 millioner fat oljeekvivalenter. Det betyr at selskapet finner mer enn det produserer, eller sagt på oljespråket, ressurserstatningsraten er større enn 1.
– Dette er et resultat av bevisst satsing og stor aktivitet, påpeker letegeologen.
Tove mener denne raske økningen innebærer et trendskifte. Og den nye trenden startet med oljefunnet Dagny/Ermintrude i Nordsjøen. Her har det blitt påvist minst 200 millioner fat olje i en struktur der det tidligere bare var gjort et bitte lite gassfunn (GEO 08, 2008; «Liten mus blir stor elefant»).
– Det var nytenkning som skulle til for å påvise disse reservene, og nettopp her har vi blitt flinkere, mener Tove.
- Sigrid Borthen Toven (t.v.), Tove Stuhr Sjøblom og Frode Fasteland leder StatoilHydros letevirksomhet. Sjøblom er senior vice president for leting på norsk sokkel, en jobb hun har arvet etter Tim Dodson som nå leder selskapets internasjonale leteportefølje. Toven er vice president for letestrategi og miljø, mens Fasteland har ansvaret for leting på dypt vann. Foto: Halfdan Carstens
- En betydelig del av letingen på norsk sokkel foregår i tilknytning til eksisterende felt der det allerede finnes infrastruktur for produksjon og transport (som vist på neste bilde). Her kan nye funn settes i produksjon umiddelbart, noe som gir god økonomi, og samtidig øker installasjonenes levetid. Bildet er fra Gullfaks A-plattformen. I 2006 ble det boret en drøyt ni kilometer lang horisontal letebrønn ut til prospektet Gulltopp. Brønnen fant olje, og satellittfeltet er nå en betydelig bidragsyter til oljeproduksjonen fra Gullfaks-installasjonene. Foto: Halfdan Carstens Gulltoppfiguren © StatoilHydro
- En betydelig del av letingen på norsk sokkel foregår i tilknytning til eksisterende felt der det allerede finnes infrastruktur for produksjon og transport. Her kan nye funn settes i produksjon umiddelbart, noe som gir god økonomi, og samtidig øker installasjonenes levetid. Bildet er fra Gullfaks A-plattformen. I 2006 ble det boret en drøyt ni kilometer lang horisontal letebrønn ut til prospektet Gulltopp. Brønnen fant olje, og satellittfeltet er nå en betydelig bidragsyter til oljeproduksjonen fra Gullfaks-installasjonene. Foto: Halfdan Carstens Gulltoppfiguren © StatoilHydro