IOR skaper mer verdi enn letingVeslefrikk platform Foto: Øyvind Hagen, Statoil ASA

IOR skaper mer verdi enn leting

Det ble i fjor avsluttet 34 letebrønner på norsk sokkel. Av disse var 23 rene wildcats (undersøkelsesbrønner) og 11 avgrensningsbrønner.

Halvparten av letebrønnene (17) ble boret i Barentshavet. Det er i tråd med Oljedirektoratets prognose om at det meste av den oljen og gassen vi skal finne i framtiden befinner seg nettopp her. Men det er noe som skurrer. For selv om det blir gjort funn i halvparten av brønnene som bores, 11 totalt, uteblir volumene. Sett i et historisk perspektiv er det bare ett år (2015) som har vært et dårligere leteår siden man kunne begynne å høste fruktene av TFO-ordningen. Det potensielt største funnet i 2017 (Filicudi) har maksimalt 100 millioner fat utvinnbar olje, og i det aller største prospektet (Korpfjell) er mengdene med gass så små at Oljedirektoratet på direkten konstaterte at funnet ikke er kommersielt. Så når vi slår sammen noen få, små tall får vi et lite tall. Oljedirektoratet anslår («Sokkelåret 2017») at ressurstilveksten i fjor var mellom 157 og 377 millioner fat oljeekvivalenter. Det er omtrent så mye olje (200 millioner fat) som Statoil skal få ut av Snorre-feltet med IOR-tiltak.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X