"Kun" 43 aktører igjenAntall utvinningstillatelser er mer enn doblet siden år 2000. Mellomstore selskap har hatt størst økning, og sammen med store norske selskap hadde de om lag 70 prosent av utvinningstillatelsene i 2017, skriver OD i sin siste ressursrapport.

"Kun" 43 aktører igjen

Aktørbildet endrer seg kontinuerlig. De mulitinasjonale selskapene reduserer aktiviteten, mens PE-selskapene styrker posisjonene sine.

Selv om antall aktører er noe redusert siden 2013, er mangfoldet fortsatt stort i letefasen, skriver Oljedirektoratet i sin siste ressursrapport (Petroleumsressursene på norsk sokkel).
I den tidlige fasen av utforskningen av norsk sokkel var leteaktiviteten dominert av få aktører, hovedsakelig store norske og større internasjonale selskap.
Antall og mangfold av aktører har økt fra midten av 2000-tallet, blant annet som følge av målrettede tiltak for å skape et større mangfold.
Dette var tiltak som innføring av prekvalifisering av nye operatører og rettighetshavere i 2000, TFO-ordningen i 2003 og refusjonsordningen i 2005 (GEO 03/2018: «Dundrende suksess for leting»).
Situasjonen i industrien de siste tre årene, med fallende oljepris, avtakende leteaktivitet og lav ressurstilvekst, har medført endringer i antall aktører. I 2013 hadde 56 selskap eierandeler i utvinningstillatelser på norsk sokkel.
Siden oljeprisfallet i 2014 er antallet redusert til 43 selskaper i 2017.
Reduksjonen har vært størst for europeiske gass-/ kraftselskap og små selskap. Forklaringen er at flere av de europeiske gass- og kraftselskapene har valgt å slutte med oppstrømsaktivitet for å konsentrere seg om nedstrømsaktivitet og fornybar energi.

Rettighetshavere per 31.12.2017 fordelt på ulike selskapstyper.

Blant små selskap er det flere som har avsluttet virksomheten eller blitt kjøpt opp. I tillegg fusjonerte Pure E&P, Core Energy og Spike Exploration i 2016 og dannet Point Resources.
Av de store internasjonale selskapene fusjonerte BP Norge med Det norske oljeselskap og dannet Aker BP. Total kjøpte olje- og gassvirksomheten til Maersk. I 2017 solgte ExxonMobil sine andeler i de egenopererte feltene Balder og Ringhorne Øst til Point Resources. ExxonMobil har i dag ikke operatøroppgaver på felt i drift. Salget medførte at Point Resources i dag er kategorisert som et mellomstort selskap.
Selskap som er finansiert av private equity-selskap eller -fond (PE) har de siste årene foretatt betydelige oppkjøp både på norsk og britisk sokkel. Transaksjonsaktiviteten i 2017 indikerer at PE-finansierte selskap har stor tro på norsk sokkel. I denne kategorien inngår to mellomstore og fem små selskap.

Antall kjøp, salg og bytte av eierandeler på norsk sokkel i 2017. Figuren illustrer også at resterende små og mellomstore selskap, europeiske gass-/kraftselskap og store utenlandske selskap selger flere andeler enn de kjøper

De store internasjonale selskapene har vært viktige for utviklingen på norsk sokkel siden 1960-tallet. Denne typen selskap sto for det meste av all leting de første 10-15 årene. De hadde kompetanse, kapasitet, finansiell styrke og erfaring til å bygge ut flere av de første feltene, og bidro samtidig til å bygge kompetanse i den norske olje- og gassnæringen. De siste årene har disse selskapene boret færre letebrønner. Årsakene til dette kan være manglende leteinteresse og -suksess, moden portefølje, optimalisering av egen internasjonal portefølje og behov for økt kontantstrøm.

 

COMMENTS

WORDPRESS: 1
  • comment-avatar
    OljeFrosk 2 år ago

    Hvordan er definert selskapstyper ? Lukoil skulle helt sikkert bli en del av de store internasjonale selskaper. Div rankering for 2017: https://www.forbes.com/global2000/list/#header:profits_sortreverse:true_industry:Oil%20%26%20Gas%20Operations

  • X