Oljealderen har en lang framtidFossile energikilder (kull, olje og gass) utgjør i dag nær 77 prosent av verdens energiforbruk, mens sol- og vindkraft ikke står for stort mer enn 2 prosent. Foto: Halfdan Carstens

Oljealderen har en lang framtid

Vi lever fortsatt i steinalderen, og den vil aldri ta slutt. Det vil alltid være bruk for stein, mineraler og metaller, og endatil mer i fremtiden enn i fortiden, er det grunn til å tro.

Vi lever definitiv også i oljealderen, og kanskje tar den slutt en gang, men jeg tviler, og i alle fall vil vi ikke komme ut av den i dette århundret. Til det er avhengigheten for stor. Men det er selvsagt lett å glemme når oljeprisen faller langt under 20 dollar og etterspørselen på verdensbasis har blitt redusert med 25 prosent på usedvanlig kort tid. Mange forståsegpåere – med andre agendaer («en grønn framtid») – benytter anledningen til å spå oljeindustriens snarlige endelikt.

Så feil kan man ta.

Det vi ikke må glemme når panikken tar oss er at petroleum brukes til langt mer enn bensin og diesel for transport av biler, båter og fly. Olje og gass er også råstoff i industrielle produkter som for eksempel kjemikalier, plastikk og syntetiske materialer. I 2018 utgjorde industriell bruk 25 prosent av amerikanernes forbruk, mens 69 prosent ble brukt i transportsektoren.

Men enda viktigere er det å være klar over at fossile energikilder (kull, olje og gass) i dag utgjør nær 77 prosent av verdens energiforbruk, mens sol- og vindkraft ikke står for stort mer enn 2 prosent (!) av verdens energiforbruk. Og selv om veksten i fornybar energi er formidabel, er det grundig dokumentert at veksten på langt nær er stor nok til å erstatte den prognostiserte økningen i bruken av fossil energi.

Den viktigste grunnen til at vi ikke kommer ut av oljealderen, er at verdens økende befolkning (vi går fra knapt åtte milliarder i dag mot ti milliarder i 2050) som krever mer velstand, samtidig som overgangen til fornybar energi på langt nær skjer så fort som mange ønsker å tro.

Før pandemien slo ut verdensøkonomien, forholdt vi oss til prognoser som sa vi ville få «demand peak» mellom 2030 og 2040. Verden skal forandre seg mye på kort tid (og mange vil lide mye) om ikke oljeforbruket vil ta seg opp igjen til gamle høyder og gjøre disse spådommene til sannheter.

Vi må ikke gå i den fellen at vi lar oss blende av negative øyeblikksbilder og glemme det langsiktige bildet. For å skjønne det siste må vi forholde oss til statistikk og velfunderte prognoser.

Fakta trumfer følelser.

HALFDAN CARSTENS

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X