Stort område av Nordsjøen kan være oversettFoto: Martin Str, Pixabay

Stort område av Nordsjøen kan være oversett

Oljedirektoratet har ved bruk av maskinlæring og kunstig intelligens kartlagt 350 reservoarintervaller med "oversette hydrokarboner". Det kan åpne opp for leting i et "tørt område".

At over halvparten av de 1250 letebrønnene i Nordsjøen er tørre, har Oljedirektoratet tatt som en utfordring.

To studier med bruk av maskinlæring og kunstig intelligens har undersøkt brønnlogger for å detektere «oversette hydrokarboner» (også kalt «missed pay»). Dette er reservoarintervaller som ikke ble registrert som hydrokarbonbærende da brønnene ble boret, og Oljedirektoratet har nå – ved hjelp av Earth Science Anlaytics – analysert de fleste letebrønnene i Nordsjøen for å finne oversette hydrokarboner.

Nå vil Oljedirektoratet at oljeselskapene skal ta dataene og analysene i bruk.

– Ved å gjøre tilgjengelig analysene og datagrunnlaget fra studiene, ønsker vi å utfordre industrien til å bruke dette for å finne nye ressurser og få ny geologisk innsikt, sier Torgeir Stordal, direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet.

– Resultatet kan brukes til å få bedre forståelse for petroleumssystemene i Nordsjøen og kan forhåpentligvis føre til at det gjøres nye funn, legger Stordal til.

I pressemeldingen har Oljedirektoratet publisert et kart som viser brønner med oversette hydrokarboner, der høyden på kolonnene indikerer tykkelsen på de oversette intervallene.

Det som ved første øyekast overrasker er at  det i kvadrantene  9, 10, 11  og 17, der det er boret få brønner og gjort få funn, er påfallende høye kolonner (altså mange meter med reservoar med hydrokarboner som ikke har blitt registrert tidligere).

I et ganske stort område av Nordsjøen hvor oljeselskapene har vært lite aktive, kan det altså se ut til at mange hydrokarbonførende reservoarintervaller har blitt oversett.

– Det er helt klart områder på norsk sokkel som er «underrepresentert» når det gjelder leting og boring, sier Dag Karlsen, professor ved Universitetet i Oslo, og trekker frem flere bassenger over hele norsk sokkel, også Bream/Brisling-området i Egersundbassenget (kvadrant 17).

Han trekker fram muligheten for kildebergarter eldre enn jura skifre – for eksempel paleozoiske – som én mulig grunn til at noen områder er «underrepresentert».

De oversette hydrokarbonintervallene ble registrert av Earth Science Anlaytics som slike når kriteriene for gode reservoaregenskaper og mulighet for oppbevaring av hydrokarboner ble oppfylt. Det skal derfor bli interessant å se om denne delen av Nordsjøen får økt oppmerksomhet i TFO 2021.

NCS Exploration Strategy 2021, 17.-18. november

X