Suksess – aldri godt nok Image by Valiphotos from Pixabay

Suksess – aldri godt nok

Nå må miljøvernorganisasjonene være fornøyde. Både med hva de har fått til, og med seg selv. Det er på tide å slutte å syte og i stedet spille på lag med det norske samfunnet.

Dette er bakteppet: Påstanden om at menneskelige utslipp av CO2 til atmosfæren fører til uønskete klimaendringer, har vi kjent til i flere tiår. Uten at verden reagerte. Etter at Parisavtalen ble vedtatt i 2015, har derimot mye – svært mye – endret seg.

På konferansen NCS Exploration Strategy 2020 i november kom det tydelig fram at vi som følge av dette nå opplever tre gjennomgripende forandringer.

For det første. De norske oljeselskapene profilerer seg nå svært forskjellig fra tidligere. Det er nesten så man lurer på om forretningsideen er å fronte miljøvern og snakke ned petroleumsindustrien. Det er likevel ikke bare prat. Ta Equinor, for eksempel, valgspråket er nå «high value, low carbon». Direkte oversatt betyr dette at selskapet skal lete etter og produsere olje og gass med et minimum CO2-avtrykk.

For det andre. Oljeselskapene måler utslipp («karbonintensitet») i kg CO2 per fat oljeekvivalenter produsert. Equinor har endret strategi og lansert målet om nullutslipp fra egenopererte felt (les: elektrifisering) og landbaserte anlegg innen 2050, mens Lundin har et mål om å være karbonnøytrale innen 2030, og legger til «we are highly committed to this». Vi kan slå fast at Parisavtalen har hatt effekt. De store oljeselskapene kappes om å være best i klassen.

For det tredje. Det dukker nå opp selskaper som vil produsere med henblikk på at forbrukernes utslipp også elimineres. Bakgrunnen er at utslippene fra forbruk er 50 ganger større enn utslippene fra produksjon. Denne utfordringen kan tas hånd om ved å endre verdikjeden slik at produksjon av hydrogen ute i havet, for eksempel, kombineres med direkte lagring.

Karbonavtrykket fra den norske oljeindustrien er de laveste i verden, og oljeselskapene jobber for å redusere det ytterligere.

Miljøvernorganisasjonene har altså fått det som de vil. Men de er likevel ikke fornøyde.

De vil oljeindustrien i Norge til livs. Det virker som de ikke har tenkt å gi seg før målet er nådd.

Da glemmer de 1) at den norske olje- og gassproduksjonen utgjør mindre enn to prosent av verdens samlede produksjon, og at en avvikling her hjemme ikke vil redusere forbruket av olje og gass, andre land vil fylle gapet når Norge stenger kranene, og 2) at norsk olje- og gassproduksjon har betydelig lavere karbonintensitet enn verdens gjennomsnitt. Norge går foran både mht. holdninger og tiltak. Ved å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon, gjør Norge faktisk verden en stor tjeneste.

Det er på tide at miljøvernorganisasjonene realitetsorienteres.

HALFDAN CARSTENS

halfdan@geo365.no

X