Ut med biff – inn med mobiltelefon

Ut med biff – inn med mobiltelefon

I scenarienes verden er det meste mulig. Det gir grunnlag for spesielle løsningsforslag.

Jeg leser at Equinor i sine scenarier for framtiden tegner et dystert bilde av mulighetene for å innfri IPCCs 2-gradersmål.
Strengt tatt er det ikke noe nytt i dette – de slutter seg til i rekken av scenarier i regi av IEA, Shell og andre som peker på et sterkt misforhold mellom mål og tiltak som monner.
Så er det allikevel slik at i scenarienes verden er det meste mulig: Et scenario er strengt tatt bare en matematisk simulering av konsekvensene av en rekke valg og forutsetninger fremskrevet i tid. IEA legger f.eks. til grunn at man opptrer handlekraftig og finansielt rasjonelt og faser inn ulike teknologier basert på at man tar det billigste først, samt at man legger inn prisbaner på tiltakskost for ulike teknologier som påvirker deres innbyrdes konkurranse over tid. På den måten kan man finne den mest «kostnadseffektive» måten å innfri f.eks. 2-gradersmålet.
Dette har resultert i de kilediagrammene som IEA har publisert i de sist ti årene. Felles for dem er at de ikke slår til – fordi verden ikke er ideell, og man legger inn gale forutsetninger- f.eks. prisbaner på solenergi – som har sprengt alle grenser.
Gjennomgående for alle scenarier som forsøker å innfri 2-gradersmålet er imidlertid at de peker på at man må ta i bruk alle virkemidler vi har tilgjengelig og i et omfang vi bare kan drømme om. Det mest ekstreme scenariet gjelder for 1,5-graders målet (som Paris-avtalen egentlig har vedtatt). Her legger man til grunn massiv utrulling av CCS, og ikke minst omfattende bruk av såkalt karbonnegative teknologier slik som BECCS (bioenergi med CCS). Mange hevder at CCS er utopi – BECCS er det i enda høyere grad.
Vil beholde elefanten
En viktig premiss for mange av scenariene er at vi i hovedsak skal fortsette våre liv og vår samfunnsutvikling som vi har gjort: økonomisk vekst, økt levestandard, fortsatt oljeproduksjon mm. Dette er kanskje den store elefanten i rommet. Ingen ønsker en dramatisk omlegging av samfunnet -så vi forsøker å fikse de problemene vi har med teknologi og minst mulig upopulære tiltak.
Vi skal fortsette å leve, reiser og forbruke omtrent som i dag. Problemene dette fører til skal vi ordne gjennom måten vi produserer energi på (dvs. erstatte fossil med fornybart), samt måten vi transporteres på (fossil erstattes av elektrisitet). Ved å ta i bruk BECCS (bioenergi med CCS) så mener man at vi kan fortsette å overforbruke karbon i noe tid fremover fordi BECCS (fra ca. 2040) skal bidra til å ta CO2 ut av atmosfæren. Høres flott ut?
Vel – problemet som de sier – dette er en teknologi som ikke er prøvd ut, og det stilles også store spørsmåltegn ved om vi har biomasse nok til å drive dette i stor skala. Biomasse-produksjon til energi har man for så vidt fått en forsmak på gjennom biodiesel-debatten: Mye taler for at dette ikke er bærekraftig. Dessuten er det de som hevder dette er et «ran» fra fremtidige generasjoner.
Det er få som med styrke pirker borti elefanten i rommet – nemlig vårt levesett og vårt forbruk. Det har seg jo slik at det er en direkte korrelasjon mellom økonomisk vekst og CO2-utslipp. Det er videre vist at de 10 % rikeste er ansvarlig for 50 % av de globale klimagassutslippene (de 50 % fattigste for 10 % av utslipp).
Ekstrem sparing
I en nylig publisert artikkel i Nature (vol 3 june18 p. 515-27) går forfatterne inn i denne problemstillingen og skisserer scenarier for å innfri 1,5-graders målet ved å ta i bruk svært radikale virkemidler.
De skisserer et scenario de kaller LED (Low Energy Demand ) som vil føre til bortimot en halvering av energibehovet i 2050 ( fra rundt 400 EJ til 250 EJ). Dette klarer de ved å gjøre store endringer i måten vi lever våre liv på, hvordan vi skaffer oss mat (erstatte biff med kjøtt dyrket frem i laboratorier), radikal digitalisering, elektrifisering, økt energieffektivitet i alle ledd, samt utstrakt urbanisering.
Et eksempel på energisparing gjennom digitalisering og konvergens av utstyr er en mobiltelefon (forbruk 5 w) som i praksis kan erstatte 15 andre dingser med samlet forbruk av 450 watt (slik som kamera, skanner, radio, vekkeklokke, GPS, +++).
Innsparingen ligger både på direkte energiforbruk, men også på produksjon av alle disse dingsene. For øvrig legger de til grunn en 60 % reduksjon i mobilitet (passasjer km/år) og en 10-talls reduksjon i produksjon av forbruks varer.
Utopi? Kanskje, men det er også 1,5/2-gradersmålet, dersom man ikke gjør tiltak som monner.
SVEIN EGGEN, GASSNOVA

X