Bergseminaret – forløperen til NTH

Bergseminaret – forløperen til NTH

Behovet for kunnskap om gruvedrift førte til at Norges første tekniske utdannelsesinstitusjon ble grunnlagt i 1757. Bergseminaret på Kongsberg ble en av de første tekniske skolene i Europa og forløperen til opprettelsen av universitet i Norge.

Satsingen på gruvedrift og naturvitenskap var tydelige barn av opplysningstidens (1700-tallet) interesse for utdanning og kunnskap. Bergverksdrift var det nærmeste en kom industri og framskritt på denne tiden, og Kongsberg var allerede et sentrum innen feltet. Området hadde Sølvverket og Overbergamtet1. Etter hvert ble også Blaafarveværket (1776-1898) etablert i nærheten. Lenge hadde kunnskap blitt hentet via innvandring av tyske bergmenn. Med Bergseminaret ble det mulig å utdanne egne fagfolk og få flere til området.

Under opplysningstiden ble flere bergakademier etablert omkring i Europa. Bergseminaret på Kongsberg (1757-1814) var et av de første, og som en egen undervisningsanstalt for bergvitenskap er Bergseminaret det nest eldste man kjenner i Europa. Det kjente akademiet i Freiberg kom først ni år senere.

NTHs forgjenger

Bergseminaret blir ansett som NTHs forgjenger. Bergingeniørutdanningens historie går hele veien fra Kongsberg (1757-1814) via bergstudiet ved Universitetet i Oslo (1814-1912), videre til Trondheim og NTH (1912-1996) og NTNU (1996-).

Etter opprettelsen av Norges første universitet i 1811, ble Bergseminaret nedlagt i 1814. Universitetet var først planlagt lagt til Kongsberg, men ble flyttet til Christiania etter bare ti måneder. Helt fram til 1912 måtte likevel bergkandidatene gjennom en praktisk eksamen i gruvene på Kongsberg. 

Etter to separate forslag, fra berglegen på Kongsberg, Johann Heinrich Becker, og fra Sølvverkets nye leder, Michael Heltzen, ble Bergseminaret opprettet ved kongelig resolusjon i 1757. Skolen var svært beskjeden. Undervisningen foregikk i berglegens egen bolig, og det var legen selv som sto for all undervisningen. Etter bare noen få år døde den driftige Becker, og seminaret gikk inn i en tøff periode. Det skrantet både på økonomi, gode lærere og tilholdssted. Senere finans- og statsminister, grev Reventlow, var svært opptatt av naturvitenskap og teknologi, og han var en av dem som etter hvert foreslo flere reformer på Bergseminaret og slo et slag for satsing på dette området.

Dermed ble det reformerte Bergseminaret åpnet 27. mai 1786 med eget segl, eksamensordning og mer organisert drift. Bygningen som den dag i dag er den fysiske assosiasjonen til navnet Bergseminaret, ble satt opp på Kirketorget, og rommet forelesningssal, tegnesal og bolig for både studenter og lærere. I tilknytning ble det også bygget laboratorium. Skolen fikk midler til å bygge opp en mineralsamling som nå delvis kan beskues i Universitetets samlinger, og nærmere 900 bøker fra skolens bibliotek finnes i dag på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Bergseminaret var noe helt nytt på mange måter. Det ble undervist i alt fra matematikk, fysikk og kjemi til arkitektur og jus. Forelesninger og øvelser var offentlige, og i prinsippet tilgjengelige for alle. Dessuten ble undervisningen kombinert med praktisk opplæring i gruvedrift samt eksperimenter og øvelser som laboratorieforsøk, modellbygging og tegneøvelser.

Bergseminarets betydning

Bergseminarets betydning har vært omdiskutert. Bare 20 kandidater ble uteksaminert som bergkandidater i løpet av seminarets levetid, men her må vi også ta med i betraktningen at skolen ble drevet uten eksamensordning de første 30 årene. Også senere var det flere elever som fulgte undervisningen, men som aldri tok eksamen. Betydningen av læreinstitusjonen var nok likevel stor. Da landets universitet skulle opprettes i 1811, var det naturlig at det skulle legges til Kongsberg, nettopp på grunn av Bergseminaret og byens enkle og arbeidsomme ånd. Universitetet skulle ikke få bli en snobbeskole.

–       Bergseminaret hadde egentlig størst betydning i ettertid, forteller førstekonservator Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum. – Bergseminaret har hatt mye å si for utviklingen av industri og høyteknologi på Kongsberg. De nyutdannede reiste ut til gruver, myntverk, fabrikker og skoler andre steder, men etablerte også ny kunnskap og virksomhet i lokalmiljøet. Flere større personligheter både innenfor og utenfor faget var elever ved Bergseminaret. Elev Paul Steenstrup ble etter hvert bergmester på Kongsberg og grunnla siden Kongsberg Våpenfabrikk. Arkitekt Linstow, som i sin tid tegnet det norske slottet, var elev ved Bergseminaret i 1813.

–       Norges første professor i geologi, Jens Esmark, fikk også sin utdannelse her. Som en kuriositet har Bergverksmuseet bevart Esmarks eksamen fra 1791 og stiller i forbindelse med årets 250-årsjubileum ut enkelte sider fra besvarelsen. Av 230 spørsmål sto flere av dem ikke besvart og andre ”bevist ved lærers anvisning”. Men Berg forteller at dette var den mest omfattende eksamen som er nedtegnet. – Besvarelsene hans er stort sett imponerende – og var nok det på lærerne også; de gav ham beste karakter ”Meget bequem”, sier Bjørn Ivar Berg.

Bergstudiet skulle normalt ta fem år. Esmark klarte det på to, mens andre kandidater hadde brukt 15 år på å fullføre studiet. Det ble etter hvert bygd opp en latinskole (gymnas) på Kongsberg, men mange av studentene på Bergseminaret manglet de rette forkunnskapene for å kunne lykkes. Dessuten lå nok lista høyt.

–       Flere ganger har jeg spurt meg selv, ville jeg selv bestått eksamen ved Bergseminaret? Det er førstekonservatoren som lurer. Med et smil legger han til: – Svaret er nok nei!

På egne hender

I 2005 kjøpte Norsk Bergverksmuseum Bergseminar-bygningen på Kirketorget som i en del år hadde tilhørt Forsvaret. Eiendommen er fredet av Riksantikvaren, og i løpet av de neste årene planlegger museet å restaurere huset, selv om det foreløpig mangler penger. Bjørn Ivar Berg presiserer viktigheten av å bevare og vise fram Bergseminaret.

–       Bergseminaret er et fysisk symbol på tidlig satsing på naturvitenskap i Norge og kanskje vil det til og med kunne fungere som et senter for norsk naturvitenskaplig historie og som inspirasjonskilde for nye generasjoner innen faget.

Skrevet av Hedda Breien

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X