Det fjellrike landskapet med glitrende innsjøer og fortryllende fjorder er noe som kjennetegner landet vårt. Norges utforming er vakker å se på, men byr på alvorlige utfordringer knyttet til geofarer.
Stein- og fjellskred som treffer fjorder eller innsjøer, kan skape flodbølger og representerer en av de mest alvorlige naturfarene i Norge. I løpet av de siste 100 årene har mer enn 170 personer omkommet på Nordvestlandet i slike ulykker.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) utfører kartlegging og risikovurdering av utsatte områder, og det er totalt ni fjellpartier i Norge som har blitt tildelt tittelen “høyrisikoobjekter”. De to nyeste tilskuddene er Stiksmoen i Aurland og Tussafoten i Eidfjord.
Stiksmoen
Det ustabile fjellpartiet Stiksmoen har et skredvolum på 400 000 kubikkmeter og beveger seg 1 – 2,5 centimeter årlig. Konsekvensene av et potensielt skred vil kunne bli fatale. Rasmaterialet antas å kunne skape en 20 meter høy flodbølge som skylles innover sentrum i turistbygda Flåm. Bygda har et besøkstall på over 1 million turister årlig og et ikke varslet ras er estimert å kunne koste 600 menneskeliv.
Stiksmoen er ikke den eneste trusselen i Flåm. Fjellpartiet Stampa er også under konstant overvåkning.
Tussafoten
Tussafoten er et svært oppsprukket fjellparti som ligger 1100 meter over Eidfjord og Eidfjordvatnet. Området har blitt kartlagt av NGU siden 2017 og deler av partiet beveger seg med opptil fem centimeter i året. Det potensielle skredvolumet på hele tretten millioner kubikkmeter kan ramme øvre Eidfjord, og deler av rasmaterialet kan nå Eidfjordvatnet og forårsake en mindre flodbølge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det nasjonale ansvaret for å sikre mennesker og materielle verdier mot skred. De driver overvåkning og varsling av utvalgte fjellpartier med moderat til høy risiko.
– Objekter med høy risiko blir kontinuerlig overvåket av NVE. Overvåkingen består av ulik instrumentering som gir nær sanntidsdata på bevegelser i fjellet. Dette gjør det mulig å varsle og evakuere folk i faresonen før et mulig fjellskred, forklarer leder for skredseksjonen, Lars Harald Blikra.
Begge kommuner bes om å etablere et beredskapsplanverk, som innebærer gode varslingssystemer for befolkningen, tydelige evakueringssoner og en plan for å opprettholde kommunale tjenester.