Bidrar regjeringens mineralstrategi til å utløse Norges potensial?

I forkant av fremleggelsen var våre krav en nærmere konkretisering av hvordan og hvor raskt regulatoriske flaskehalser fjernes, og ikke minst hvordan tilgangen til relevant finansiell risikokapital kunne realiseres.

Dessverre var strategien lite konkret på dette. Når vi kjenner dagens lange og til dels uforutsigbare prosesser for godkjenning, frykter vi at næringens uforløste potensial forblir nettopp det.

Hvis regjeringen skal oppfylle sine ambisjoner i strategien, må det følge med ekstra budsjettmidler for å “rigge” Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Samtidig må det settes av penger til finansiell risikoavlastning i form av et fond, selskap eller liknende. Statsbudsjettet for 2024 må svare ut dette.

EU legger lista høyt ved sitt forslag til råvareforordning (CRMA). Innen 2030 skal de samlet utvinne minst 10 prosent, og prosessere minst 40 prosent, av sitt eget behov for strategisk viktige råvarer. CRMA er under arbeid og forventes implementert neste år. EU har vært tydelige på å definere måltall for egen utvinning og prosessering. Samtidig setter de klare mål for varighet på tillatelsesprosesser (utvinning/prosessering).

Norsk Bergindustri savner regjeringens tilsvar på EUs høye ambisjonsnivå. Det blir etter vår mening svært viktig for Norge å knytte seg tettere opp mot EU og USA i tiden fremover. Vi konstaterer at CRMA er EØS relevant, og det legger føringer for Norge.

Regjeringen varslet allerede før jul i fjor et hurtigspor for kritiske mineralprosjekter. Det støttes, men vi ber regjeringen unngå at mineraler som faller utenfor kategorien, ikke havner på et “sidespor”. Det er viktig at slike prosjekter som ellers kan ha stor betydning for vår forsyning og sikkerhet ikke blir utsatt for ytterligere forsinkelser.

Regjeringen har en ambisjon om at nye, større prosjekter kun benytter nullutslippsmaskiner senest fra 2030. Som vi vet er mineralnæringen en typisk distriktsnæring, hvor tilgangen til tilstrekkelig kraft (til fornuftige priser) allerede er krevende i dag. Hvis regjeringens ambisjon skal oppfylles, vil dette kreve en storstilt satsning på statlig utbygging av infrastruktur hvor mineralnæringen må prioriteres foran annen industri.

Norsk Bergindustri støtter regjeringens ambisjoner om å minimere bruken av overskuddsmasser ved økt forskning. Samtidig betinger økt gjenbruk av overskuddsmasser at annen industri også ser muligheter og tar i bruk avgangsmassene fra mineralnæringen. Et nytt ekspertutvalg foreslås nedsatt for å se på nye miljøkrav for deponering, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi. Vi mener det er uklokt å vurdere forbud mot en deponiløsning som kan være best for miljøet. Ellers er det viktig at et slikt utvalg også favner deltakelse fra bransjen.

Regjeringen vurderer å innføre et særskilt urfolksvederlag også i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Vi er prinsipielt imot at det skal ilegges et særskilt urfolksvederlag på mineralnæringen alene. Det fremstår i tillegg som næringsvridende at en bestemt næring skal yte vederlag.

Regjeringens ambisjoner om å legge til rette for utvikling av markedsplasser for byggeråstoff basert på overskuddsmasser fra mineralutvinning, samferdselsprosjekter og byggeprosjekter er spennende, og vi ser frem til å bidra med vår faglige kunnskap.

Totalt sett bidrar dessverre ikke regjeringens mineralstrategi til å utløse flere prosjekter etter vår mening. Til det er den for lite konkret og forpliktende og det gjenstår fortsatt å se om det følger med midler.

Samtidig har Norge alle forutsetninger for å spille en viktig rolle i å sikre økt selvforsyning av råvarer i Europa. Vi håper og forventer at Norge vil være en aktiv bidragsyter og medspiller i EUs nye råvarepolitikk. Landet vårt sitter på store mineralressurser og vi har en betydelig prosessindustri som leverer viktige metaller til europeiske markeder. Vi forventer at statsbudsjettet for 2024 svarer ut regjeringens ambisjonsnivå. Nå haster det.