Byer anslås å femdobles i størrelse mellom år 2000 og 2030. Når byene skyter i været og brer seg utover landskapet på overflaten, vokser de seg også større i den fordekte undergrunnen. Her bygges det blant annet ledningsnett, tunneler, parkeringskjellere, vannrør og kloakksystemer.
Økende press på utnyttelsen av undergrunnen kan gjøre byplanleggingen ineffektiv og i verste fall ha skadelige og irreversible konsekvenser, slik som ustabilitet, forurensninger, endring av grunnvannet, misbruk av ressurser, ødeleggelse av geoarv og risiko knyttet til geofarer.
Bomiljøet kan også ta skade på overflaten gjennom innsynking, forurenset drikkevann, dårligere jordkvalitet og farlige synkehull.
Undergrunnen er ikke bare en gråsone uten innhold, men består av ulike geologiske enheter med varierende egenskaper. Ukjente grunnforhold kan føre til komplikasjoner under anleggsarbeidene, som både kan gi økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser.
Geologisk kunnskap om grunnforholdene er derfor essensielt før byfornying og boligbygging finner sted.
Hvert europeisk land har derfor et offentlig kontor som innehar kunnskap, erfaring og data om undergrunnen (geologisk undersøkelse), og flere av disse samarbeider gjennom Urban Geology Expert Group (UGEG) i EuroGeoSurveys-organisasjonen. Målet er å møte bærekraftsmålene, og håndtere utfordringer knyttet til klimaendringer, byvekst og ressurskrav.
Det som en gang var en ressurs er nå en utfordring for utvikling av byen, og geologi har en nøkkelrolle i fremtidig byplanlegging for å begrense konflikter, redusere risiko og senke kostnader.
Informasjon hentet fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) sin video: Geologi for robust byutvikling.