Temperaturen styrer CO2-nivået – ikke omvendt

– Data fra iskjerner har tidligere demonstrert at atmosfæriske endringer i CO₂ har etterfulgt temperaturendringer de siste hundretusener av år. Nå har vi funnet bevis for at dette også gjelder i moderne tid, forteller Ole Humlum, professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og professor II ved Universitetet på Svalbard.
“Atmospheric CO2 is therefore not initiating the large glacial-interglacial climate changes, and presumably these are controlled by orbital Milankovitch cycles.»
Artikkelen, som snart publiseres i tidsskriftet Global and Planetary Change, peker i retning av at det er temperaturendringene på Jorda som har styrt økningen i konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren de siste tiårene.
Forskerne bak artikkelen er, foruten Ole Humlum, Kjell Stordahl, statistiker ved Telenor og Jan-Erik Solheim, professor emeritus ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Tromsø.
Undersøkelsene baserer seg på åtte ulike datasett i tidsperioden fra januar 1980 og fram til desember 2011. Datasettene inkluderer målinger av overflatetemperaturen i havet, temperaturen på landområdenes overflate og temperaturen i troposfæren, samt målinger av CO₂ i atmosfæren og beregninger av hvor store CO₂-utslipp menneskene står bak.

Klassisk forestilling bør revurderes

Forskerne viser i artikkelen til at det har vært antatt at den globale oppvarmingen siden 1975 har vært et resultat av økningen av konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren. Men, hevdes det, resultatene fra deres forskning viser det motsatte.
– Det som formidles til beslutningstakerne og allmennheten er at økning av CO₂-nivået leder til global oppvarming. Denne klassiske forestillingen bør revurderes i lys av de nye resultatene, framholder Humlum.
Siden 1980 har økningen av atmosfærisk CO₂ ligget elleve til tolv måneder etter økningen i global overflatetemperatur i havene, nesten ti måneder etter økningen i den globale lufttemperaturen, og omtrent ni måneder etter økningen i global temperatur i troposfæren.
“Changes in ocean temperatures appear to explain a substantial part of the observed changes in atmospheric CO₂ since January 1980″
Tilsvarende sammenheng er også påvist fra iskjerner over de siste 420 000 år. Tiden mellom årsak og virkning har imidlertid vært lengre enn i moderne tid. Det er snakk om århundrer til årtusener.
Forskerne skriver samtidig at koblingen mellom økt karbondioksid i atmosfæren og økte temperaturer er svært svak den motsatte veien. I enkelte tilfeller har de faktisk sett at en økning i konsentrasjonen av klimagassen har gitt lavere globale temperaturer.

Havene viktigere enn menneskelige utslipp

Humlum og medforfatterne påpeker videre at korrelasjonen mellom menneskelige (antropogene) utslipp av karbondioksid og endringer av CO₂ i atmosfæren er ustabil og viser liten korrelasjon.
De mener derfor at det først og fremst er temperaturen i overflatevannet i havene som kontrollerer endringer i atmosfærisk CO₂.
Forskerne har også undersøkt forholdet mellom antropogene utslipp av karbondioksid og atmosfærisk CO₂-nivå ved å se på et pol-til-pol-tverrsnitt av jordkloden. Tverrsnittet antyder at den største kilden til atmosfærisk CO₂ befinner seg like sør for ekvator. Den største mengden av menneskelige utslipp av klimagassen stammer derimot fra midtre breddegrader på den nordlige halvkule, altså fra de vestlige industrialiserte landene.
Artikkelforfatterne konkluderer derfor at det ikke er menneskelige utslipp av CO₂, men muligens havene, som har kontrollert den atmosfæriske endringen av CO₂ siden 1980.
“CO₂ released from use of fossil fuels have little influence on the observed changes in the amount of atmospheric CO₂

Ønsker mer åpen holdning

Humlum mener resultatene antyder at detaljene rundt CO₂-kretsløpet ikke er godt nok kjent, og at menneskelige utslipp av klimagassen kan være overvurdert.
– Jeg tror CO₂ spiller en for stor rolle i dagens klimamodeller, og at de ikke på langt nær beskriver de naturlige klimavariasjonene på en god måte.
– Forskningsmessig håper jeg funnene våre kan bidra til en mer åpen holdning rundt årsakene til nåtidens klimaendringer, avslutter Ole Humlum.