– All utvinning av ressurser kommer med kostnader, både i kroner og i miljøpåvirkning. Mange gruver på land må sprenge og flytte enorme mengder gråberg for å kunne nå malmen. Ti prosent av våre CO2-utslipp kommer fra utvinning og knusing av berg, sa Ebbe Hartz, Lead Geologist i Aker BP under konferansen Deep Sea Minerals i Bergen 27. oktober.
Konferansen ble arrangert av GeoPublishing.
Hartz påpekte at dyphavsmineraler opptrer i langt høyere gehalter enn mineralforekomster vi finner på land. Det gir flere fordeler, inkludert lavere kostnader for utvinning.
– Men ikke minst betyr det at vi trenger et mye mindre areal å operere på per kg metall vi ønsker å utvinne, hevdet geologen.
Han presenterte flere diagrammer som illustrerer hva dette kan bety for Norge, som potensielt nærmer seg åpning av havområdene for leting. I norsk økonomisk sone, som blant annet omfatter spredningsryggene, finner vi både massive sulfidforekomster og koboltrike skorper.
Aker BPs kalkulasjoner er basert på bruk av produksjonsskip (FPSO) som kan frakte om lag to millioner tonn per år.
– Én gruve på havets bunn, som skal produsere to millioner tonn malm, vil oppta langt mindre enn én kvadratkilometer. Dette er i stor kontrast til mange gruver på land, som tar opp langt større arealer.
Ifølge Hartz kan en slik gruve ved for eksempel en sulfidforekomst på Mohnsryggen gjøre Norge mer enn selvforsynt av kobolt, kobber, sink, sølv og gull.
– Av disse metallene er kobolt viktigst om vi vurderer EUs definisjon av forsyningsrisiko, mens gull vil kunne bidra med høyest verdi per tonn malm.
For en norsk gruveoperasjon basert på utvinning av skorper, kan Norge bli selvforsynt av så mange som ti metaller.
– Av disse metallene vil scandium være det metallet vi kan eksportere størst andel av; norsk scandiumproduksjon basert på en liten gruveoperasjon (en kvart million tonn per år) kan dekke nært sagt hele den globale etterspørselen, hevdet Hartz.
Les mer om scandium nederst i artikkelen.
Aker BP-geologen var åpen på at gruveoperasjoner i dyphavet har negative miljøkonsekvenser, men fremholdt at mange av disse kan håndteres med riktig valg av design og teknologi. Han forklarte at selskapet bruker mye ressurser på å modellere sedimentskyer (plumes) som virvles opp når aktiviteter finner sted på havbunnen.
– Sedimentskyene er ikke et problem, det er noe vi jobber med.
En annen påvirkning er støy, men geologen hevdet at også dette er fullt ut håndterbart, for eksempel ved å plassere pumpen som skal hente opp materialet fra havbunnen på produksjonsskipet i stedet for i vannet.
Avslutningsvis sa geologen at Norge har alt som trengs for å starte mineralutvinning på havbunnen, inkludert en industri som samarbeider godt med myndigheter, og at det som gjenstår er at regjeringen åpner for lisensrunder for leting. Det kan skje neste år.
Hartz uttalte også at Aker BP ser lønnsomhet i dyphavsmineraler, men ikke i samme grad som petroleumsressursene.
Et svært sjeldent metall
Scandium ble trukket frem som et interessant metall for Norge under fjorårets Deep Sea Minerals -konferanse.
Tidligere USGS-geolog James Hein fortalte at skorpene i dyphavet i Polhavet og i norsk økonomisk sone er svært anriket på dette metallet, noe som gjør forekomstene økonomisk interessante.
Ifølge Hein er gjennomsnittsgehalten av scandium i skorper i Arktis 48 gram per tonn, noe som er betydelig høyere enn innholdet i skorper i andre deler av verdenshavene.
Scandium tilhører gruppen av sjeldne jordartsmetaller (REE). Det er et lettt grnnstoff som kan brukes samen med aluminium for å danne lettere, og sterkere aluminiumsprodukter som er mer korrosjonsbestandige og varmetolerante. Dette gjør scandium-aluminiumslegeringer interessante for luft- og romfart og til militært bruk.
Scandium brukes også til høyintensitetsbelysning («stadionlys»), høyspent kraftoverføring og i 3D-printing. Andre bruksområder inkluderer fjernsyn og brenselceller.
Ifølge scrapmonster.com har scandium med 99,99 prosent renhet en kilopris på 341 000 amerikanske dollar. Det er ca. seks ganger prisen av gull.
Geoforskning.no: Et svært sjeldent metall
1 kommentar
Leste om manganknoller som dekte bunnen av dyphavene for ca 50 år siden, og at det var bare å begynne å «plukke» Så hva har skjedd med utvinning av dyphavsmineraler siden den gang ? Null og niks utenom tusener av lignende artikler..