Prosessen var demokratisk. Alle som ville kunne nominere bergarter som de mente fortjente denne «hedersbetegnelsen». Deretter valgte en fagjury ut 10 forskjellige steiner som ble behørig presentert på en dedikert nettside. Der kunne de som hadde en mening stemme fram sin favoritt. Norsk Geologisk Forening stod bak.
Til slutt stod larvikitt igjen som en klar vinner.
I ettertid står dette fram som et klokt valg. Den er for det første unik for vårt land. Bare i Norge finner vi en kvalitet som egner som naturstein. For det andre kan ingen bestride at den med sitt blå fargespill er svært vakker. Og for det tredje blir den assosiert med eksklusivitet. De som benytter larvikitt er bevisst sitt valg og vet at steinen oser av prestisje.
Ingen norsk stein er heller så godt kjent i utlandet som nettopp larvikitt. Du finner den på fasader, som gravsteiner, i kjøkkenbenker, på bad, i gulv …
Selvsagt er larvikitt også mye brukt her hjemme. Universitetsbiblioteket på Blindern er ett eksempel. Farris Bad Larvik et annet. Resepsjonen i Hotel Ullensvang et tredje. Utallige kjøkkenbenker i de tusen hjem er et fjerde. Men det er holder lenge å «ta en tur til byen» og studere fasader for å få dokumentert at denne sjeldne steinen har bred anvendelse.
Larvikitt har også blitt brukt på Oslo Lufthavn. Den dominerende steinen er grå fauskemarmor (hermelin), men se godt etter, så finner du også larvikitt lagt i tynne striper i ankomsthallen.
Larvikitt er en magmatisk dypbergart som størknet fra en smelte dypt nede i jordskorpen tidlig i perm for ca. 290 millioner år siden. Herdingen skjedde over langt tid. Derfor fikk de enkelte krystallene god tid på seg til å vokse. Det lett gjenkjennelige og karakteristiske blå fargespillet på polerte flater kommer fra feltspatkornene. De vises best når platene blir skåret i en bestemt vinkel til strukturretningene i bergarten.
Mer om Larvikitt