Norsk Bergindustri har nylig markert 10-årsjubileum. Det har vært innholdsrike år, med sammenveving av tre medlemsgrupper, interesseområder og kulturer. Det var ikke åpenbart at BIL, SIL og PGL skulle finne sammen og enes om prioriteringer, nettverksarenaer og budskap til medlemmer og omverden. Jeg synes vi har klart oss rimelig bra.
Kaster vi et blikk i bakspeilet er det noen milepæler som står igjen: Mineralloven fra 2010, mineralstrategien fra 2013 og Solberg-regjeringens mineralsatsing samme høst. To nye gruver har fått tommel opp, mens den tredje er én tillatelse unna. Byggeråstoffmarkedet er all time high. Natursteinsbransjen tippet én milliard i samlet omsetning for et par år siden.
Likevel, det er ikke uten et snev av bekymring vi ser framover. Hva vil de neste 10 årene bringe? Den samlede omsetningen i bransjen er synkende. Mineralletingen er svært lav. Finnmark anses som no go-zoneav investorer som vurderer ulike lands potensial og attraktivitet. Resten av Norge er ikke mye bedre. På internasjonale rangeringer er vi milevis unna våre nabolands anseelse. Den politiske risikoen ved å investere i Norge er for stor. Det er ikke startet ett nytt, stort, fast pukkverk i Norge på snart 20 år. Heldigvis er det mange flinke bedrifter med mobile knuseverk, men for store byer og regioner som forventer vekst er det en viss risiko kun å satse på midlertidig masseproduksjon. Man trenger begge deler, men det er få regioner som er veldig opptatt av langsiktig masseforvaltning.
Den norske mineralnæringen har alle muligheter til å utvikle seg videre, men om vi skal lykkes med å utvikle et nytt, grønt industrieventyr må industri og myndigheter dra i samme retning. Følgendeforslag til tiltak er en god start for politikere med ambisjoner for mineralnæringen:
- Forutsigbarheten knyttet til plan- og reguleringsprosesser må opp og omkampsmulighetene ned. I dag er det helt umulig å skissere en forventet prosess (og kostnad) for dem som måtte ønske å etablere ny industri i Norge.
- Årsavgiften som betales for leterettigheter etter mineraler (undersøkelsesavgiften) foreslås motregnet mot faktiske kostnader for leteaktivitet. Årsavgifter som ikke benyttes til leting bør tilfalle kommunene som omfattes av leterettighetene
- For å likestille egenkapitalfinansierte selskaper som ikke er i skatteposisjon med selskaper som er i det, bør det gis et 23 % letetilskudd fra staten, tilsvarende det system som er etablert i petroleumssektoren med sikte på å finne nye ressurser som kan gi grunnlag for industriutvikling
- I kommuner der det foregår uttak av mineralske ressurser bør deler av selskapsskatten tilfalle vertskommunen for å styrke kommunens incentiver for å legge til rette for lokal industriutvikling
- Etabler en aktiv promotering av Norge som mineralnasjon overfor internasjonale markeder med utgangspunkt i det ressurspotensialet som faktisk finnes i Norge. Se for eksempel til det finske initiativet Mining Finland.
Verdens behov for mineralske råstoffer blir større og større. Vi har alle muligheter til å sette oss i førersetet i utviklingen av fremtidens mineralnæring. Vi gleder oss til fortsettelsen!
ELISABETH GAMMELSÆTER
GENERALSEKRETÆR I NORSK BERGINDUSTRI