20 år med olje

I løpet av 20 år har Troll-feltet levert hele 1560 millioner fat olje fra en tynn oljesone som mange ikke trodde det var mulig å produsere fra. Men det var før horisontale brønner ble vanlig. Teknologien ble utviklet av amerikanerne på 1980-tallet i Austin Chalk i Texas og Bakken Shale i Nord-Dakota. Norske petroleumsingeniører fulgte raskt etter, og i dag er teknologien hyllevare som brukes på alle olje- og gassfelt.
Flatflekken gjennom Troll er godt kjent blant fagfolk. Før boring var det usikkert om den representerte grensen mellom gass og vann, og at det derfor kanskje bare var et rent gassfelt, men allerede i den første brønnen ble det klart at det også finnes en tynn sone med olje over vannfasen.
Et tynt oljeførende lag strekker seg over hele feltet, men det er drivverdig bare i to provinser i Troll vest. Oljen produseres via totalt 15 havbunnsrammer med til sammen 121 brønnslisser knyttet opp mot de flytende produksjonsplattformene Troll B og Troll C.
Produksjonsbrønnene bores i to faser, først ned til reservoaret som ligger 1600 meter under havbunnen og deretter opptil 5500 meter horisontalt utover i reservoaret. De fleste av brønnene er såkalte grenbrønner, det vil si de har to eller tre horisontale seksjoner som er samlet i et krysspunkt i reservoaret.
Målet er at feltet totalt skal produserer 2100 millioner fat olje. Det betyr samtidig at utvinningsgraden som i dag er på 40 present skal opp i 52 prosent. Troll har vært Norges største oljeprodusent de tre siste årene.
Troll er først og fremst et gassfelt, og gassreservene er hele fem ganger større enn oljereservene. Mens det meste av oljen er produsert, ligger det meste av gassen tilbake.