«Det er bekymringsfylt at oljegiganten ExxonMobil forlater norsk sokkel. Bekymringene forsterkes ved at det meste på norsk sokkel åpenbart er til salgs. Det er likevel et lyspunkt at nye selskaper kommer til, men det er beklagelig at flere av de store forlater oss, fordi de har en teknologi og erfaring som vi fortsatt har bruk for. Det overordnede inntrykk er at norsk sokkels attraktivitet er svekket,» skriver Bjørn Vidar Lerøen i en kronikk på nettstedet naeringsforeningen.no.
Norsk sokkel er i dag for store deler en moden petroleumsprovins, men med modenheten følger andre prioriteringer, skriver Lerøen.
«For noen selskaper – i hovedsak de største – blir norsk sokkel mindre attraktiv. Andre øyner derimot nye muligheter.»
Exit Exxon
«Når ExxonMobil nå forlater oss, står vi ved en skillevei. Selskapet var blant de første som søkte om letelisenser på norsk sokkel. Selskapet fikk lisens nummer 001, 002 og 003. Den 19. juli 1966 klokken 08.20 startet selskapet boringen av den første letebrønnen på norsk sokkel i blokk 8/3 i letelisens PL003 med boreriggen Ocean Traveler. Exxon mobil bygde seg opp til å bli et av de største selskapene på norsk sokkel med hensyn til volum.»
«Norsk sokkels attraktivitet er ikke lenger hva den en gang var. Noen vil nok se på dette som en god nyhet, en rask fremrykking mot en total avvikling av petroleumsvirksomheten utenfor våre kyster. Det blir et snevert og kortsiktig perspektiv. De sterke ønsker om en rask avvikling av petroleumsvirksomheten for å få til en overgang til det fossilfrie samfunn, er selvfølgelig et norsk anliggende, men mye, mye mer.»
«ExxonMobils exit fra Norge er tankevekkende, ikke minst i betydningen av at industrien har mange alternativer for å produsere den energi som verden fortsatt vil trenge en god stund,» skriver Vidar Lerøen, blant mye annet, i denne kronikken.
1 kommentar
Ute over det opplagt uheldige idet at de store forsvinner, jfr kompetanse/knowhow og arbeidsplasser verdigenerering, er en skummel effekt – som ikke ofte nevenes i media – at de små selskapene ofte har en mye mindre robust finansieringsbasis enn «super-majors» som er så store at de kan være mer langsiktige.
Ofte er de små finansiert av finansielle sammenslutninger (hedgefond etc) som ser etter kortsiktigere profitt og finansiør kan ha en kortere total horisont på sine investeringer.
I et internasjonalt rentenivåmiljø som nå skal det ikke mye til at shelfen ikke er attraktiv for utbygging/investeringer – også for de med mindre «over-head». En reduksjon i investeringene offshore er direkte gift for det forbruksnivået Norge ligger på da dette slår direkte ut på BNP/skatter/investeringer-kjøp av varer og tjenester/exportinntektene).
Dette medfører som en konsekvens – av mange – at staten bør åpne nye regioner for å gjøre offshore områdene attraktive. I tillegg øker presset på Equinor hva gjelder det nasjonale ansvar.
Oljeleting slutter ikke som mange i MDG etc tror – Exxon har nettopp gjort en serie mega funn utenfor Guyana der det virker som om flere funn er over en milliard fat utvinnbart – og veksten i oljeforbruket er fortsatt – som alltid de siste 90 år – på mellom 1-2% p.a – og er nå omtrent 1%. Et stort nytt kullfelt er åpnet i Australia, USA topper nå produksjonene med 12-15 millioner fat olje/kondensat/dag foran Saudi og Russland, mens Norge ligger langt ned på plass nr. 15.
Verden vil i de kommende år ha eksponentielt økende behov for energi – ikke bare om målene for utvikling i 3de verden skal nåes – og ikkesubsidiert-fornybart kan ikke dekke dette på noen som helst måte.