Ifølge Per Storemyr (ngu.no: “En kulturhistorisk reise i stein“), som tok doktorgrad på Nidarosdomens bygningsstein og senere har gitt ut en stor, tykk bok om dette temaet, er det brukt rundt 70 forskjellige steintyper i denne Trondheims og nasjonens stolthet.
110 norske steinbrudd ble testet, 70 kom i bruk på domen. I boka forteller Storemyr om alle sammen. Og ikke minst om hvordan steinen har blitt foredlet; om alt fra steinkvalitet til hvordan steinen ble tatt ut fra berget – og ikke minst hvem som tok ut steinen, skriver ngu.no.
Storemyrs opptelling konkluderte med at det blant annet er brukt 23 typer kleberstein og 14 varianter av marmor og kalkstein, og at disse stammer fra steinbrudd spredt over hele landet.
Således er Nidarosdomen ikke bare et nasjonalt ikon, men også et utstillingsvindu av norske natursteinstyper, skriver ngu.no.
De aller fleste steintypene har blitt tatt i bruk under restaureringsperioden som begynte for 150 år siden, mens det i middelalderen kun ble benyttet et fåtall steinbrudd. Den bergarten som dominerte i de eldste byggetrinnene, var en myk grønnskifer som finnes sør for Trondheim.
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) ble opprettet i 1869 for å gjenreise Nidarosdomen, som lå delvis i ruiner etter flere branner i middelalderen. Gjennom de siste 150 årene har håndverkerne, kunstnerne og forskerne ved NDR ikke bare gjenreist nasjonalhelligdommen, men også tilegnet seg unik kunnskap om middelalderens byggeskikk og byggemetoder.