– Jeg tror dette blir en tørr brønn, eller i beste fall et ikke-kommersielt funn, sier Jonny Hesthammer, adm. direktør i Atlantic Petroleum.
Det er ikke første gangen at geologen står modig frem med sine påstander som han baserer på statistiske data om EM-teknologiens «fortreffelighet» (GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen», GEO 03/2014; «Forventer funn», GEO 05/2014; «De tre skuffelsene»).
Brønn 7324/8-2 med OMV som operatør («Bjaaland») ble påbegynt 26. april. Brønnen ligger bare få km sør for funnbrønnen på Wisting (7324/8-1).
Hva tror du blir utfallet av denne brønnen?
Logg inn på geonova.no/well-bet
Wisting er ikke bare det nordligste oljefunnet på norsk sokkel. Det er også det grunneste. Vanndypet på borelokaliteten er 398 meter, brønnen ble avsluttet på 905 meter (altså bare drøyt 500 meter boring), og reservoaret ligger under en tynn pakke med kvartære sedimenter, og en enda tynnere pakke med kritt skifre.
Et slikt funn er egentlig uhørt i forhold til rådende teorier i petroleumsgeologi. For det første vil mange stille seg undrende til at det kan være et godt segl på så grunne dyp. I tillegg er faren for biodegradering alltid til stede når temperaturen er under 50-60 grader.
Troen på prospektet var langt på vei tuftet på CSEM-data fra EMGS. De viste en klar anomali over prospektet, og det forelå et klart sammenfall mellom det seismikken og CSEM-dataene viste.
Brønnen på prospektet Bjaaland (oppkalt etter polarforskeren Olav Bjaaland) mangler imidlertid, så vidt vi har erfart, en klar EM-anomali.
Hesthammer har ikke tilgang til lisensdataene over prospektet, verken EM eller seismikk, men han vet at brønnlokasjonen er dekket av EM-data.
– Min forståelse er at det ikke er noen EM-anomali der hvor brønnen skal bores. Det er sannsynligvis negativt for utfallet av brønnen, ettersom EM ser ut til å ha fungert veldig bra i dette området med brønnene Wisting Main, Wisting Alternative, Hanssen, Mercury, Apollo og Atlantis, sier Hesthammer til geo365.no.
– Det vil derfor overraske meg om denne brønnen blir et kommersielt funn, men med et tydelig forbehold fordi jeg ikke har tilgang til dataene, konkluderer Jonny Hesthammer.
Om Hesthammer har rett enda en gang får vi antakelig vite tidlig i mai. Stay tuned.
1 kommentar
Vedrørende Wisting er det nok ikke helt rett at funnet «strider mot rådende teorier i petroleumsgeologi» – da vi vet at det world-wide er utallige funn gjort på slike dyp i oppløftede basseng.
Man kan si at funnet i noen grad avviker fra en typekategori konvensjonelle letemodeller på norsk sokkel, men det er også det hele.
I oppløftede basseng – som altså Barentshavet – vil bergarter være kompaktert og litifisert fra det større dyp – også etter oppløft selv om sprekker dannes – og ved eventuell plastisk deformasjon vil ikke samme grad av oppsprekking finne sted. Et grunt dyp er dermed ikke i seg selv en tilstrekkelig grunn til at en felle ikke kan virke.
Om en struktur har inneholdt olje tidligere, vil eksempelvis et – 50% tilskudd av petroleum fra et nærliggende dypere basseng kunne være det som skal til for at den oppløftede fellen virker.
Biodegradasjon vil alltid ta noe tid og er mest aktiv under fellefylling. En rask remigrasjon og innfylling «i dag» vil ikke gi biodegradasjon » tilstrekkelig tid – og anledning» til å virke.
Et annet moment er her meget viktig – all vår erfaring i Barentshavet og langs sokkelen siden tidlig på 90tallet tyder på at biodegradasjon ikke bare fordrer kjølige forhold. Dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning. Bevegelse av meteorisk porevann under de siste glasiasjoner er den andre nødvendige faktoren.
En remigrasjon/migrasjon av olje «recent/i dag» i disse områder av Barenshavet skjer uten at det er videre bevegelse av oksygenhodig meteorisk vann, og bidegradasjon vil følgelig ikke inntreffe «recent/i dag.»
Det er viktig at «biodegradsjonsspøkelset» ikke blåses for meget opp. Det er altså ikke en nødvending og tilstrekkelig betingelse for biodegradasjon at en feller med olje er grunn!
Dette vil man i tiden fremover se igjen og igjen i slike «Wisting-settinger».
Et eget aspekt er at på NCS er selv biodegraderte oljer, av naturlig forhold ofte meget «mindre syke» enn skrekkeksemplene folk gjerne forestiller seg – basert på dårlige analoger fra f.eks Venezuela.