Grunnvarme handler om å utnytte varme lagret i berg, jord eller grunnvann og er et kortreist og miljøvennlig energialternativ, skriver ngu.no.
Ved hjelp av en varmepumpe kan energien fra grunnen brukes til oppvarming av hus og vann. Den stabile temperaturen i jord, berg og grunnvann over året gir gode driftsbetingelser for varmepumpen. Anslagsvis 70 % av varmen som fordeles i bygget kommer fra grunnen, mens de resterende 30 % kommer fra elektrisitet som driver varmepumpen.
Mange større bygg har også behov for kjøling. Ved å hente varme fra grunnen om vinteren og kulde fra grunnen om sommeren får man spesielt gunstige anlegg med kort inntjeningstid på investeringen. Dette gjelder såkalte vann-til-vann varmepumper som forutsetter at bygget har vannbåren gulvvarme eller radiatorer.
Bergvarmeanlegg henter ut varme lagret i fjellet gjennom energibrønner. En energibrønn er typisk et borehull med dybde fra 80 til 200 m. En frostsikker væske sirkulerer i en kollektorslange av plast i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen.
Fire geologiske forhold påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg:
Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten
Temperaturen i grunnen
Berggrunnens varmeledende egenskaper
Grunnvannsnivået
Tykkelsen på løsmassedekket (dyp til fjell) er det vanligste grunnvarmerelaterte spørsmålet NGU får. Ved boring i løsmasser må det settes ned fôringsrør i stål for å stabilisere løsmassene. Dette er omlag fire ganger så dyrt som boring i fast fjell og kan være avgjørende for om bergvarmeløsningen blir valgt. I Norge er tykkelsen av løsmasser generelt lav, men i dalfører og deler av Østlandet, Trøndelag, Jæren og Finnmark kan tykkelsen av løsmassene være betydelig. Mange tettsteder er lokalisert i områder med løsmasseavsetninger.
Temperaturen i grunnen er vanligvis 1-2 grader C høyere enn årsmiddel luft-temperatur på stedet, noe avhengig av antall dager med snødekke. Berggrunnens varmeledende egenskaper er i hovedsak knyttet til innholdet av mineralet kvarts. Dessuten leder lagdelte bergarter varmen best langs lagdelingen, og dårligst på tvers av lagdelingen.
Effektoverføringen er avhengig av temperaturen og berggrunnens varmeledningsevne.
Grunnvannsnivået varier med terrenget, og er som regel 1-10 meter under terrengoverflaten. På en bakketopp kan det være lenger ned til grunnvannsnivået. Områdets grunnvannsbevegelse kan i spesielle tilfeller ha betydning for energiuttaket fra energibrønnen.
Ved stort dyp til fjell, kan jordvarme være et alternativ dersom en har nok areal tilgjengelig. Vanlige jordvarmeanlegg henter varme fra kollektorslanger (40 mm) som er gravd ned i 80-150 cm dype grøfter med minimum 1-2 meters innbyrdes avstand. Høyt fuktinnhold i jorda er gunstig og favoriserer jordtyper som myr, matjord, leire osv. Tørr sandjord er mindre egnet.
Les på ngu.no