Vi har hørt lignende historier før. En (angivelig) tørr brønn var nøkkelen til et funn «up-dip».
Brønn 36/7-3 ble boret i 2002 og påviste nedre kritt sandsteiner med gode reservoaregenskaper i en letemodell tilsvarende Agat-funnet lengre nord. Brønnen ble klassifisert som tørr, men operatøren for lisens 636 re-analyserte brønnresultatene og konkluderte med at det var en mulig olje/vann-kontakt i den øvre delen av reservoaret.
Basert på et grundig arbeid valgte Engie å bore prospektet Cara med brønn 36/7-4. Brønnen påviste både olje og gass i en stratigrafisk felle, og i store nok mengder til at funnet kan være kommersielt (GEO 07/2016). Vi våger derfor den påstanden at Cara-funnet var fjorårets mest spektakulære. Ikke pga. størrelsen, men pga. historien bak.
Dessverre har vi tidligere presentert «fake news». Det var ikke riktig (geo365.no; «De-risking gone wrong») slik vi skrev at «de-risking-teknologiene antydet at det ikke var hydrokarboner i prospektet».
Snarere tvert imot.
Donald Trump vil ikke like det, men våre anonyme kilder viser til sterke amplituder over prospektet og god AVO-respons.
Engie presenterer det geologiske og geofysiske arbeidet som ble gjort i forkant av boringen på konferansen NCS Exploration den 10.-11. mai.
Programme.
Cara ble boret på en stratigrafisk felle og fant olje og gass i nedre kritt. Sterke amplituder og god AVO-respons ga i forkant forhåpninger om funn. Linjen er fra CGGs 3D-survey NVG som dekker store deler av den nordlige Nordsjøen.
© CGG
Cara ble boret på en stratigrafisk felle og fant olje og gass i nedre kritt. Sterke amplituder og god AVO-respons ga i forkant forhåpninger om funn. Linjen er fra CGGs 3D-survey NVG som dekker store deler av den nordlige Nordsjøen. © CGG
1 kommentar
Hvorfor slå dette opp som «Falsk nyhet», slik jeg forstår det var det en overdrevet nyhet men ikke falsk!