Gassfunn utenfor Vesterålen

I fjor høst ble det gjort grundige undersøkelser av havbunnen utenfor Vesterålen og Troms med det moderne forskningsskipet G.O. Sars (www.uib.no/gosars). Som et ledd i det fem år lange MAREANO-programmet ble det samlet inn detaljerte dypdedata med multistråleekkolodd, gjort lange videopptak av havbunnen, og tatt forskjellige prøver av havbunnen for biologiske, geologiske og miljøkjemiske studier. Fra før av har Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) samlet inn multistråledata fra de kystnære delene av Mareano-området, blant annet i Hola.

Undersøkelsesområdet befinner seg i Hola, et dypvannsområde sørvest for Vesterålsgrunnen. Hola er dannet som et trau mellom de to grunne bankene Vesterålsgrunnen og Eggagrunnen i løpet av istiden. Eroderte sedimenter er avsatt på kontinentalskråningen lenger ute. På bankene har isen ligget mer i ro, og her er det blitt avsatt sedimenter. Havbunnen i dette området består hovedsakelig av sand og grus, men i tillegg har vi påvist sanddyner, korallrev, karbonatutfellinger, bakteriematter og rullesten, samt mange andre interessante fenomener som fortsatt gjenstår å tolke. © MAREANO

Videoopptakene viser kalkutfellinger og bakteriematter i et område hvor det også er påvist store korallrev. Små hull, både i havbunnen og i kalkutfellinger, tyder på at det strømmer gass eller væsker fra havbunnen og opp i vannlagene. På ekkolodd ble det i vannsøylen observert gassbobler som ser ut til å stamme fra akkurat det samme området.

Grunn gass i sedimenter under havbunnen kan stamme både fra nedbryting av organisk materiale i de grunne sedimentene (biogen gass) eller fra kildebergarter dypere ned i lagrekken (termogen gass).

Gasslekkasjene er ett av de spennende resultatene fra MAREANOs tokt i fjor høst. Tilvarende observasjoner er kjent fra flere andre steder rundt om i verden, men er sjelden sett i norske farvann. Kalkutfellingene og bakteriemattene tyder på at metangass og oppløste kjemiske forbindelser strømmer ut fra havbunnen. Bakteriemattene, som ellers er mest kjent fra råtnende havbunn i stillestående vann, dannes i områder hvor kjemiske prosesser i forbindelse med gasslekkasje begunstiger bakterievekst. Lignende bakteriematter har også blitt observert på slamvulkanen Håkon Mosby lenger nord i Barentshavet, på over 1000 meters dyp.

Vi kjenner opprinnelsen til gassen som lekker fra havbunnen i Hola. Geologiske kart viser at berggrunnen under havbunnen hovedsaklig består av leirstein, siltstein og sandstein fra kritt-tiden, bergarter som er ca. 65-145 millioner år gamle. Noen av bergartene har et høyt organisk innhold og kan være kildebergart for olje og gass. Det er også kartlagt store forkastninger i berggrunnen, og det er fullt mulig at det lekker gass langs forkastningene i åpne sprekker.

Løsmassene på havbunnen består for det meste av morenemateriale fra siste istid og har trolig et lavt innhold av organisk materiale. En nøyere kartlegging av forkastninger og løsmassefordeling i forhold til forekomsten av korallrev og gasslekkasjer vil kunne fortelle mer om hvilken type gass som lekker fra havbunnen i Hola.

Videre undersøkelser med prøvetaking av kalkutfellinger, bunnsedimenter og gass vil være nødvendige for å forstå hvor gassen stammer fra. NGU planlegger å utføre slike undersøkelser i regi av Petromaks-prosjektet «Gas Hydrates on the Norway-Barents Sea-Svalbard Margin». Studiet vil forhåpentligvis også kunne fortelle om det er en sammenheng mellom lekkasjene av gass fra havbunnen og de rike forekomstene av korallrev i området. Dermed vil få bedre kunnskap om hvordan bunnfaunaen henger sammen med forholdene på og like under havbunnen.

Dybdedataene fra fjorårets tokt viser også store områder med sandbølger og korallrev. Sandbølgene beveger seg langs bunnen i takt med havstrømmene og tidevannsstrømmene. De største bølgene er flere kilometer lange, har en bølgelengde på 100-200 meter og kan være flere meter høye. På toppen av dem finnes flere generasjoner av mindre bølger. Det har også blitt kartlagt 200-300 korallrev i området mellom Vesterålsgrunnen og Eggagrunnen på vanndyp mellom 200 m og 270 m. Korallrevene kan ses som oppstikkende topper på den relativt flate havbunnen i Hola. Hver enkelt topp er opp til 20 m høy og 150-200 m i diameter. Korallene har en levende front mot hovedstrømretningen og en hale av døde koraller som strekker seg et par hundre meter i strømretning mot vest. Revene fremstår som oaser i en ørken (havbunn) av sand og grus.